Kristiansand Symfoniorkester presenterer «The Planets»

Dirigent: Ingar Bergby
Studenter fra: Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, I.J. Paderewski
Musikkakademi, Poznan
Kormester: Anne Haugland Balsnes
Spilles: Torsdag 21. mars 2019 i konsertsalen på Kilden

I begynnelsen av februar fikk vi spill og filmmusikk i science fiction sjangeren servert til oss på kilden. Denne kvelden dykket vi enda dypere i det som inspirerte til science fiction musikken vi kjenner veldig godt, nemlig John Williams verk i Star Wars. Dette var Norges og Kristiansand Symfoniorkesters første fremføring av Gustav Holsts «The Planets».

«The Planets» skrevet av engelskmannen Gustav Holst er inspirert av astrologi og de romerske gudene planetene er oppkalt etter. Fra det kom syv satser der hver planet/gud fikk sin egen stil. I programmet stod det kort om de syv satsene for å gi en liten forsmak eller mulighet for deg som publikum til å prøve å samsvare det du hører med det du har lest om satsen. Med gode beskrivelser ble høreopplevelsen mye bedre enn hvis det ikke skulle vært der. For eksempel det stykket jeg likte best «Jupiter: Den som bringer glede» var veldig lystbetont, rolig og fint å høre på. I beskrivelsen stod det at «astrologien som forbindes med Jupiter er ekspansjon, entusiasme, kunnskap muligheter osv.»

I kveldens opptreden fikk vi oppleve et 90-manns orkester sammensatt av musikerne i Kristiansand symfoniorkester, studenter fra universitetene i Agder, Stavanger og Poznan og et kor med studenter og lærere fra UiA. Det var, storartet.

Ingar Bergby, gjestedirigenten for denne konserten hadde en veldig «lidenskapelig» stil i forhold til hvordan han dirigerte. Du kunne virkelig føle eksplosiviteten i bevegelsene hans når musikken var dynamisk og gikk fra svakt til sterkt, lavt til høyt.

En liten digresjon og noe som har vært i tankene mine etter denne konserten; i de konsertene jeg har vært i til nå så har publikum klappet etter endt sats før ny sats begynner. Denne kvelden, etter pausen, satt vi igjennom ca. 52 minutter og syv satser uten å klappe en eneste gang. På en måte var det vanskelig, fordi en ville klappe for å vise fornøyelsen til symfoniorkesteret siden det var så bra fremført hver gang, men samtidig var det fantastisk på slutten for da kunne vi «klappe ut» det vi hadde holdt igjen gjennom satsene og virkelig vise vår fornøyelse! Jeg vet aldri når det passer, jeg venter som regel til en eller to andre begynner å klappe først før jeg tørr å gjøre det bare for å være på den sikre siden. Hadde vært interessant å høre om andre føler det slikt og.

Etter konserten (se bildet under) ble det gjort en live remix av kveldens konsert i foajéen av studenter fra Universitetet i Agder. Det var veldig stilig å høre på og imponerende at de kunne skape noe ut av opptak fra kveldens konsert.

 

Anmeldt av: Remi Arefjell Hayek
Foto: Remi Arefjell Hayek

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *