Unikum prøver: Speed dating

Illustrasjon: Odd Magne Vatne

Jeg sa meg villig til å bli med på Speed dating to måneder i forveien, dette var før jeg visste hva det gikk ut på…

Arrangementet bekreftet at det å tvangs-sosialisere meg er en oppskrift på en klein og smertefull kveld.

MIN KJÆRESTE KREVDE AT JEG DELTOK

Jeg hadde allerede en kjæreste og ville gjerne ha hennes velsignelse før jeg skulle med på dette, jeg har lyst til å si det var bare fordi jeg ønsket å være ærlig med henne. Men sannheten er at jeg også håpet litt på at hun skulle si nei slik at jeg kunne bruke; “sorry guys, gf says i can’t come out tonight” som unnskyldning. Til min store sorg ser det ut til at jeg dater en med sans for humor, når jeg spurte om lov reagerte hun ved å le hardt og krevde at jeg dro.

DETTE VAR JEG FOR “NORSK” TIL

Det var derfor på tide å manne meg opp og gå den grønne mil inn på Østsias scenelokaler, her fant jeg to lag stolringer som sto rettet mot hverandre, den ytterste for gutter og den innerste for jenter.

Vi fikk 2 minutter til å introdusere oss selv og snakke med personen som satt ovenfor oss før en alarm ringte og alle guttene flyttet seg en stol til høyre. Mine fordommer om at “dette er jeg for norsk til” i forkant av arrangementet viste seg å stemme, 85% av de jeg snakket med var utvekslingsstudenter, de følte kanskje det mer passende.

Vi var 13 gutter men bare 10 jenter, arrangørene måtte derfor finne kreative måter å dele oss opp. Løsningen de landet på var at en liten del av gutte-ringen fungerte som “gratis parkering” plassene du finner på monopolbrettet, hvor det alltid satt 3 gutter uten en date som snakket fast og løst om alt mellom jorda og sola.

TRE STYKK LØP FOR LIVET VED FØRSTE MULIGHET

En veldig hyggelig fyr i “gratis parkeringen” fortalte meg om livet, poesi og filosofi, en annen fortalte om sjekketriks han hadde lært på YouTube. Når vi hadde tatt en runde rundt rommet og hadde fått snakket med alle tok vi en pause, Mr pickup-artist brukte den muligheten til å løpe for livet. Sammen med to andre som var veldig tydelig fulle og/eller høye.

Vi fikk utdelt noen papirstrimler hvor arrangørene hadde skrevet ned foreslåtte ice-breakere. Ice-breakere som; “Fortell meg en grovis”, “liker du å sove med varm eller kald pute?” og “om du var på en øde øy, hva ville du hatt med deg?”. Jeg vet ikke om noen brukte disse ice-breakerne men noen var tydeligvis veldig misfornøyd med de, siden de lå revet i stykker og spredd utover hele gulvet når vi kom tilbake fra pausen.

HUN LUKTET SOM ALIBIET PÅ EN FUKTIG LØRDAGSKVELD

Jeg ønsker ikke å gå i detalj på de jeg møtte fordi vi tilslutt var såpass få og identifiserbare at det ikke føltes riktig.

Den personen jeg på ingen måte tar noen skam i å fortelle om derimot var den lille jenta som luktet som alibiet på en fuktig lørdagskveld. Når jeg rakk frem hånden for å hilse på henne strakk hun ut foten og forventet at jeg håndhilste med den. Hun fortsatte så med å fortelle meg at hun var 16 år gammel og hadde sneket seg inn her som del av fyllekula si.

Jeg må nok si at jeg ikke fant kjærligheten den kvelden. Men for hva det er verdt møtte jeg tre til fire personer her som virket veldig kule og jeg endte opp med å ha en heftig diskusjon om Pokémon (slik voksne mennesker gjør) med. Jeg skal innrømme at jeg gruet meg til speed date, men de gjorde kvelden til en god en, takk til dere.

Tekst: Mats Høimyr
Illustrasjon: Odd Magne Vatne

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *