Leder: Når foreleseren konter

Andreas Guthe, ansvarlig redaktør i Unikum.

Tall fra UiA viser at oppimot 30 prosent av de avholdte eksamenene har fått forsinket sensur de siste årene. Er det greit?

Studenthverdagen baserer seg i stor grad på å rette seg etter innleveringsfrister. Om dette ikke oppfylles, vil studenter i verste fall stryke i det gjeldene emnet. Er det da greit at foreleserne leverer sensuren for sent, men uten konsekvenser?

Sensurfrist er tre uker fra eksamensdagen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, ifølge lovdata. Dette er regler UiA følger. Om disse reglene skulle brytes ved UiA, er det ingen konsekvenser for sensoren.

Samtidig viser tall fra UiA at de de siste fire årene har hatt forsinket sensur på mellom 27-30 prosent av de avholdte eksamenene, skriver Khrono. Det bekrefter langt på vei mine egne opplevelser. Så godt som halvparten av mine eksamensbesvarelser har fått en forsinket sensur i min tid ved UiA.

Flere universiteter har tidligere innført bøter ved forsinket sensur med gode resultater, UiA er ikke et av dem. I 2015 opplyste NTNU at da de innførte bøteleggingen i 2005 var de oppe i 18 prosent brudd på sensurfristen. To år senere var den nede på 1,5 prosent, ifølge Khrono.

Jeg opplever det som demotiverende å rette meg etter innleveringsfrister når mine egne forelesere ikke følger reglene de selv gir oss.

Jeg har forståelse for at arbeidsmengden ofte kan hope seg opp for de ansatte ved UiA, men slik er det også for oss studenter. Derfor vil jeg anbefale sensorene å handle med Kants kategoriske imperativ i mente: Hvis du kan levere etter fristen uten god grunn, skal alle kunne det.

Tekst: Andreas Guthe, ansvarlig redaktør

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*