«Rocketman»: – Elton John tar av

Bilde: Paramount Pictures

FILMANMELDELSE

Norgespremiere 29.05.2019
Originaltittel: Rocketman
Sjanger: Drama, Musikal
Skuespillere: Taron Egerton, Richard Madden, Bryce Dallas Howard, Jamie Bell m.fl.
Regi: Dexter Fletcher
Manus: Lee Hall

Vi har alle hørt om Elton John, men hvem er han egentlig? Hvor kommer han fra? Hvordan ble han en av verdens største stjerner? Alt dette og mer til får vi svar på i denne musikalen om Elton Johns liv med musikk skrevet av ham selv. Likte du Mamma Mia og Bohemian Rhapsody er dette definitivt noe for deg.

Filmen er selvbiografisk og begynner med at Elton (Egerton) selv oppsøker et møte for anonyme alkoholikere ikledd et av sine mange banebrytende sceneantrekk der han tilstår å være både alkoholiker, kokainavhengig, sexavhengig, shoppingavhengig og bulimiker. Vi får bli med på en reise i Eltons liv der han blir nødt til å mimre tilbake til begynnelsen av karrieren for å prøve å forstå hvordan han ente opp som så alt for mange rockestjerner både før og etter ham har gjort – helt ute og kjøre.

Vi blir kjent med en liten gutt fra den engelske landsbygda med et stort pianotalent kalt Reginald Dwight. Han kommer fra et trøblete hjem der musikken er det eneste han har å holde fast ved. Faren er til og fra i militæret, og moren skylder konstant på Reg for at livet er så vanskelig. De eneste Reg kan stole på er bestemoren som insisterer på at Reg skal ta pianotimer, og låtskriverkameraten Bernie (Bell) som Reg møter i starten av 20-årene. Bernie og Reg blir raskt en dynamittduo og oppsøker et plateselskap.

Herfra eskalerer det alt for fort, og ting blir raskt ute av kontroll. Reginald Dwight bytter til artistnavnet Elton John, spiller inn plater, selger ut konserter over hele verden, eksperimenterer med sex, narkotika og alkohol og finner ut at han er homofil. I tillegg har han en dysfunksjonell familie og en manager som stadig booker flere konserter. Det hele resulterer i et selvmordsforsøk for stakkars Elton som har fått mer enn nok. Herfra ender vi opp på møtet for anonyme alkoholikere igjen.

Underveis i historien hopper vi stadig tilbake til dette møtet for anonyme alkoholikere, der Elton fra gang til gang har kledd av seg mer og mer av sceneantrekket sitt, som for å symbolisere at han blir mer og mer naken og dykker dypere ned i problemene sine. Fargebruken i filmen er også helt fantastisk, det er aldri tvil om at Elton er det fargesprakende midtpunktet i en ellers så grå hverdag i både England og USA preget av 70-tallets motebilde.

Låtene virker som skrevet til filmen, og alt knyttes sømløst sammen. Brått har jeg blitt mye mer kjent med en artist jeg absolutt har hørt låtene til, men som jeg ikke kunne så mye om ellers. Du føler stor sympati med «underdogen» Elton gjennom hele filmen, og jeg måtte flere ganger minne meg selv på at han jo tross alt fortsatt lever i beste velgående den dag i dag.

Denne filmen har alt: en god historie, en fantastisk hovedperson, drama, romantikk og musikk.

Anmeldt av: Vilde Hagen Svanberg

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*