Teateranmeldelse: «Sidespringerne»

Foto: Kilden Teater- og Konserthus

TEATERANMELDELSE

Sidespringerne - En umoralsk komedie av Jo Strømgren
Spilles på: Kilden Teater og Konserthus
Når: 06.-22. juni 2019
Medvirkende: Ina Maria Brekke, Lars Emil Nielsen, Steffen Mulder, Johannes Blåsternes, Ingri Enger Damon

Kilden setter igjen opp suksessen fra i fjor: Sidespringerne. Stykket som ble skrevet for Kilden av Jo Strømgren. Han skapte et stykke der skuespillerne spiller karikerte utgaver av seg selv. Håper vi i hvert fall…

Stykket handler om utroskap. Det er en farse med tilhørende elementer som «gjem deg under vasken», «finn på en løgn til min andre elsker» osv. Og det funker. Jeg var redd det skulle bli nok en «Boing Boing» (farse om utroskap), men jeg må innrømme at denne var annerledes. For det handlet ikke først og fremst om å gjemme den ene elskeren i skapet idet mannen kom hjem, og prøve å sjonglere løgnene mellom elskerne.

Det er deilig å se teater som ikke prøver å være noe annet enn underholdende. Hverken moraliserende, emosjonelt dyptgående eller kulturelt utfordrende. Men morsomt. Dessuten likte jeg selvsagt at det ikke var mannen som hadde makta og brukte kvinners «naivitet». Nei, det var kvinnen som lå rundt. Fordi hun hadde lyst på sex. Og hun har et velfungerende system. Frem til nå.

«Den viktigste grunnen til at mange ikke har sidesprang er den manglende evnen til å holde kjeft» – Jo Strømgren.

Scenen snurrer, vi forflytter oss fra rom til rom. Mellom leiligheten, til den beinharde psykologens kontor, og et slags butikkvindu med mannekenger. Disse mannekengene endres mellom hvert skift. Jeg forstod ikke helt om endringene på mannekengene var frempek, oppsummering eller bare fjas. Jeg skjønte heller ikke hvorfor vi så psykologen drikke en øl der, eller hvorfor Lars Emil flyttet scenen i starten. Men det tok ikke lang tid før jeg ikke brydde meg lenger. Jeg lo og koste meg, så da var disse spørsmålene fort glemt.

Jeg likte det først og fremst på grunn av karakterene. Grunnen til at jeg gledet meg til å se videre i pausen var ikke fordi jeg var så nysgjerrig på historien. Jeg gledet meg bare så innmari til å le mer av karakterene og deres merkelige rettferdiggjørelser og underlige resonnementer. Det var god gammeldags fysisk humor og tydelige karakterer. Dette er et stykke som passer for alle.

Tekst: Marthe Elden Wilhelmsen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Fyll inn *