Filmanmeldelse: The Dead Don’t Die

Foto: Frederick Elmes / Focus Features / United International Pictures

Forutsigbar skrekkfilm; interessant komedie

Originaltittel: The Dead Don’t Die
Sjanger: Zombie-komedie
Regissør: Jim Jarmusch
Skuespillere: Bill Murray, Adam Driver, Tom Waits
Norgespremiere: 23. august 2019

Som skrekkfilm er «The Dead Don’t Die» forutsigbar og uinspirert; som komedie er den interessant.

Handlingen utspiller seg i det tilsynelatende fredfulle tettstedet Centerville. Alt virker normalt i det politibetjent Cliff (Bill Murray), og hans to kolleger Mindy (Chloë Sevigny) og Ronnie (Adam Driver), avslutter arbeidsdagen. I løpet av kort tid inntreffer flere hendelser som tilsier at noe ikke stemmer; dagslyset forsvinner ikke, klokker og telefoner slutter å virke, og radiosignalet forsvinner.

Handlingen var lett å følge, og karakterene lette å holde styr på. Karakterene blir konfrontert med en utfordring så stor at de trolig ikke vil overleve. Likevel forsøker de fleste å kjempe for livet, samtidig som de bevarer en stoisk ro. Betjentene Cliff og Ronnie kommer stadig med små, humoristiske kommentarer. Ved flere anledninger kommer den subtile humoren i manuset til syne i karakterenes små handlinger og reaksjoner. Hyppig bruk av underdrivelser vektlegger det latterlige ved zombiefilmer.

Scenografien virker gjennomtenkt og skapte en passende stemning. Visuelt lykkes Jarmusch i å framstille zombieapokalypsen på en interessant måte, men filmen mangler noe. Den mangler intensitet. Dette er trolig et resultat av overdreven bruk av gjentagelser, i tillegg til tydelige underdrivelser.

Innslagene fra skrekkfilmsjangeren var uoriginale, så hvis man leter etter en god skrekkfilm ville jeg lett et annet sted. Likevel er det en komedie som kan være interessant dersom man setter pris på den følelsesløse, nærmest uttrykksløse, humoren som henholdsvis kjennetegner de fleste filmene regissert av Jarmusch. Hvorvidt den er verdt prisen på kinobilletten, kommer an på om zombiekomedie er en sjanger du liker.

Anmeldt av: Iselin Dahlen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*