Hvordan påvirkes du av de nye stipendreglene?

Mange unge tar i dag årsstudium og enkeltemner. Dette er en grei ordning for de fleste, da man kan ta fag og få studiepoeng akkurat som ved en annen utdannelse som f.eks. bachelor. Men, fra høsten 2019 blir omgjøringsordningen hos Lånekassen endret 

Fra høsten 2019 blir omgjøringsordningen hos Lånekassen endret. Til nå har regelen vært at 40% blir lån i det du består det gjeldende faget. Den nye regelen gjør at kun 25% umiddelbart omgjøres til stipend.

Når du søker studiestøtte for 2019/20 får du et omgjøringslån. Det betyr at alt du får utbetalt i løpet av året i utgangspunktet er et lån du må betale tilbake, men 40% av det kan omgjøres om til stipend (og må ikke betales tilbake). Til nå har regelen vært at 40% blir lån i det du består det gjeldende faget.  

Den nye regelen gjør at kun 25% umiddelbart omgjøres til stipend. For at 40% av lånet skal omgjøres til stipend, må årsstudiet eller enkeltfagene bygges inn i en bachelorgrad eller høyere.  

Dette betyr at hvis du begynner på et årsstudium i for eksempel Filosofi, får du kun 40% når og hvis du har fullført 2. og 3. året eller bygget det inn i en annen bachelor som tillater det.  

Mange vil altså ikke merke endringen. Men noen vil. Du blir rammet av endringen hvis du… 

  • Kun vil studere ett år eller mindre.  
  • Har en grad men vil ta et ekstra årsstudium eller enkeltemner 
  • Tar årsstudium nå og søker deg videre på en annen bachelor som ikke tillater deg å bygge inn årsstudiet ditt.  

Mange kjenner ikke til regelendringen 

Morten Fjelldalen (45) har bachelorgrad i økonomi fra sine yngre dager og begynte denne høsten på et årsstudium i journalistikk. Han skal ikke ta bachelor og får derfor kun 25% omgjort til stipend.  

Var du klar over forandringen på vilkårene?  

– Nei, det var jeg ikke. Det burde vært bedre informasjon. Jeg måtte lese meg opp på nettet. Hovedsakelig må Lånekassen bli flinkere til å markere forandringer når de skjer. 

Helene Alsaker (19) tar årsstudium i Medier og kommunikasjon, men har planer om å ta bachelor i journalistikk senere. Hun er derfor et prakteksempel på en student som påvirkes av de nye reglene. Da vi spurte henne hva hun synes om denne forskjellen, kom det ut et tydelig “Oi!” Hun fortsetter:  

– En års student skal ikke måtte føle at de blir straffet. Lånekassen må være tydeligere på disse forandringene og hvor mye det faktisk er snakk om.  

I siste intervju med student Iselin Dahlen (18), som tar årsstudium i sosiologi får vi et annet innblikk.  

Hvordan opplevde du å finne informasjon på Lånekassen sin nettside? 

– For min del var det ikke vanskelig å finne informasjon. Det var mye tekst, men for meg som ikke kjente til omgjøringen fra før så var det positivt. Jeg antar noen tenker det (omgjøringen) er dumt. Personlig mener jeg at det er positivt. Endringene ble gjort i hovedsak for at flere skal fullføre en grad. Det er selvfølgelig dumt for de som, i likhet med meg, tar et årsstudium for å lære mer om noe man synes er spennende. Noen gjør jo det, kanskje fordi de ikke er sikre på hvilket fag eller fagområde de ønsker å ta en grad i.  

Skal motivere til å fullføre en grad 

Vi spør Kristoffer Finsrud (21), student ved UIA og leder for Høyres studenter i Agder om bakgrunnen for denne forandringen. Han mener det er problematisk at en av tre ifølge SSB ikke har fullført en grad etter åtte år som student. De nye reglene hjelper å endre på dette.  

– Dette er et økonomisk initiativ til å bestå graden. Vi oppmuntrer kommende studenter til å velge det de vil, noe de tror de kan jobbe med i 40-50 år, og som de kommer til å like og trives med.  

Vi spurte også Lånekassen selv hva som var bakgrunnen for denne forandringen.  

– Det er politisk besluttet fordi regjeringen ønsker å gi studenter et insentiv til å fullføre en gradsutdanning. Regelendringene gjelder alle i høyere utdanning, inkludert de som studerer til en grad og de som tar årsstudium. 

STA-leder er kritisk til endringen 

Leder for Studentorganisasjonen i Agder, Benedicte Nordlie (26) er meget kritisk til de nye regleneI en artikkel som Benedicte ble nevnt i på stastudent.no kalt “Hvorfor straffe studenter når du kan satse på dem?”, kommer det blant annet frem at dette er et forhastet forslag som rammer de ressurssvake mest. 

– Jeg synes ikke at dette er et initiativ som bidrar til bedre motivasjon blant studentene. Konverteringsordningen bidrar til et økt økonomisk press blant studenter som allerede sliter, og jeg synes det er synd at man endrer på en økonomisk ordning som allerede er dårlig for studentene.  

Hun peker videre ut potensielle utilsiktede negative konsekvenser av ordningen.  

– For studenter i en sårbar situasjon vil stipendet de mister ha mye å si, da de vil finne seg i større gjeld, mens det for andre studenter, hvor penger ikke er en utfordring, ikke vil føles like overgripende. Vi kan da finne oss i en situasjon hvor det blir et klasseskille mellom de som har råd og de som ikke har råd til å delta i høyere utdanning.  

Nordlie ser også problemer med at færre nå sannsynligvis vil ønske å ta årsstudium.  

– Om dette skjer risikerer vi å miste en fin inngang til høyere utdanning for de som er usikre på hva de vil bli og de som ønsker økt kunnskap gjennom disse tilbudene. 

Tekst: Marthe Holm og Tommy Kausland

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*