Anmeldelse: Kristiansand.Nå. – En ambisiøs kunstopplevelse som pirrer nysgjerrigheten

Foto: Kilden Teater og Konserthus
Hvor: Kilden Teater og Konserthus
Når: 26.-31. oktober
Medvirkende: over 150 aktører fra ulike felt

Kristiansand.Nå. har mål om å definere hva Kristiansand er – akkurat nå. Det er en vandreforestilling der flere hundre publikummere går rundt i Kildens tre etasjer. Både i salene, foajeen, ganger og toaletter blir ulike kunstformer presentert. Man oppdager stadig noe nytt, og blir overrasket. Det er musikk, dans, monologer, levende skulpturer og mye mer. Man må ta stilling til flere påstander underveis, og blir møtt med interaktive spørsmål.

Allerede i foajeen hadde vi møtt på ulike kunstopplevelser, så jeg hadde rukket å bli nysgjerrig på hva mer som var i vente. Den første delen er en fellesdel i foajeen. Her hadde skuespillerne megafoner, og jeg slet med å høre dem. Jeg ønsket å gå videre for å utforske mer. Denne delen var ikke min favoritt. Deretter ble publikumsmassen naturlig delt opp ved at noen av skuespillerne førte oss til ulike scenerom. Jeg ble ført til toalettet for en monolog.

Forestillingen, eller opplevelsen bør jeg kanskje skrive, varer i over to timer med tre deler. Fellesdel i foajeen, selvstendig utforskning på huset, og så en avslutning i opera- og konsertsalen. Jeg rakk bare å utforske en og en halv av tre etasjer. Jeg likte å gå rundt og oppleve ulike kunstformer. Jeg så tre (og en halv) monologer, ballett, sang i garderoben, billedkunst med kunstnere, og mer. Men. Jeg hadde ønsket jeg fikk mer tid til å utforske de resterende etasjene. Det er jo for så vidt bra at jeg var så nysgjerrig på resten at jeg ønsket å fortsette. De tre monologene jeg så varte litt lenge, og var alle ganske triste. Så selv om det var mye ulikt, var disse tre ganske like i stemning. Det var også vanskeligere å dra fra disse. Det var flere ting jeg gikk glipp av dessverre. Men det at jeg nettopp skriver «dessverre» er en bra ting, nettopp fordi jeg ønsket å få med meg alt.

Selv om jeg gjerne skulle hatt mer tid til å utforske på egenhånd, var min favorittdel den siste i opera- og konsertsalen. Scenen var kledd i gull med en stor vagina i hjørnet. Jeg skjønte aldri hvorfor den var der, men det bryr meg ikke, for jeg digget det! Det var fargede gigantiske tøystykker i taket. Vi blir møtt av en komponist som spiller på vinglass. Symfoniorkesteret og koret omslutter oss på galleriet, og dansere og fire sangere kommer frem. Det var sterkt, vakkert, lekent og imponerende.

Om du vil se noe nytt, kunne oppleve kunst mer på dine premisser, og lurer på hvor mange ulike kunstopplevelser du kan ha på en kveld, er dette noe for deg. Jeg vil absolutt anbefale det. Personlig skulle jeg ønske jeg kunne gå en gang til, og enda en. Fordi det var kunst i hver krik og krok, og jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å oppleve det fullt og helt.

Tekst: Marthe Elden Wilhelmsen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*