UiA-studenter med handikap får ikke det de har krav på  -Jeg måtte google det 

Maria Andersen, leder for i Norges Handikapforbund Agder. Foto: privat.

Hvis man har en diagnose eller et form for handikap regner man med at det blir utført hjelp og at staten og kommunen følger loven. Ved flere anledninger viser det seg at dette ikke er tilfelle.  

Et kjapt google-søk viser treff som «Vi motarbeides av et system som egentlig skal hjelpe» og «Det haster å gjøre noe med BPA-ordningen». Dermed kan man lure på: hvordan det er for studenter med disse utfordringene å forholde seg tilog blir det som er skrevet i loven virkelig utført i praksis? 

Økonomi skaper unødvendig stress

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §1:  

Lovens formål er å fremme likestiling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.  

§9 nevnes det også eksplisitt:  

Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering 

Likevel brytes loven regelrett. SSB, 7.mai 2018: 

Hver femte student med funksjonsnedsettelse opplever den som en begrensning i studiene. 

Fakta om handikap hos den generelle befolkningen (Norges Handikapforbund:
-31 % har måttet klage på avslag om BPA
-36 % har ikke nok assistansetimer til å dekke behovet sitt
-70 % må nedprioritere sosialt liv og fritid - og NB! dette gjelder 100 % av dem under 18
-30 % må nedprioritere grunnleggende behov, som dusjing og tannpuss»

En student ved UiA i Kristiansand, som selv er påvirket av et synlig handikap, åpner seg opp om både det positive og det negative ved å være en student med et handikap. Hun er redd for å stå frem fordi hun frykter ytterligere vanskeligheter med tilretteleggingen.  

Hun sier det var foreleserne som gjorde henne informert om hva hun hadde krav på.  

– Foreleserne er fantastiske. Uten dem ville jeg ikke hatt den tilrettelegginga jeg har i dag. Jeg fikk utsette eksamen og fikk tre ekstra måneder å øve på. Det sa aldri tilretteleggingskontoret ved UiA til meg.

Tilretteleggingskontoret hadde heller ikke kjennskap om tilrettelagt stipend. Det meste av informasjon fikk hun gjennom å google.

– Jeg måtte inn på UiO sine sider for å finne noe som lignet min situasjon. Jeg tror noen i tilrettelegging skulle ha satt seg i mine sko i noen måneder for å se hvordan det virkelig er.  

X- og Y-stipend går ut på at du ikke har mulighet til å jobbe under utdanningen pga. en funksjonsnedsettelse, og at du kan få støtte over lengre tid:
-Ekstra stipend på 3.763 kr pr. mnd.
-Finansiell støtte om sommeren.

Maria Andersen (21), leder for i Norges Handikapforbund Agder slet mye med manglende sosialt fellesskap da hun studerte.  

Jeg pratet med folk, men følte ikke det fellesskapet, og opplevde det som vanskelig. Jeg brukte veldig mye energi på det akademiske og kjente at jeg ble fort veldig sliten. Det var vanskelig å føle at man ikke kunne ha noen å gå med.  

Maria ble mye mobbet på ungdomsskolen som den eneste med handikap  

– Spesielt når det er et synlig handikap, som for eksempel hvis sitter i en rullestol, er det mange som kun ser rullestolen, og ikke personen. 

Hun opplever slett ikke likestilling heller:  

– Det kan for eksempel være at flere transportmidler ikke er tilpasset rullestolbrukere, det kan være bussjåfører som nekter å hjelpe eller at rullestolen er veldig tung og da er det er ikke bare, bare å hoppe ut av rullestolen, og rulle den inn på bussen.  

Generalsekretær Leif-Ove Hansen i Unge Funksjonshemmede opplyser:  

– Statistikken viser at unge med nedsatt funksjonsevne kommer mye dårligere ut enn andre studenter. De har lavere studieprogresjon selv om det er forskning som viser at de jobber mye hardere, og de kommer ikke like fort gjennom studiene.  

Politikere og myndigheter har i lang tid hatt ønsker om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle. Det har blitt tatt mange initiativer og lagt planer fra myndigheter for å identifisere og bygge ned barrierene til høyere utdanning, men en god del ansvar ligger med studiestedene for å gi tilrettelegging med det pedagogiske og sosiale.

Tilretteleggingskontoret ved UiA, Lånekassen og Kristiansand kommune har valgt å ikke kommentere saken.  

Tekst: Marthe Holm

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*