«Æ tar det imorra» – En tekst om prokrastinering

«JEG HAR ENDA TID TIL Å LESE HELE PENSUM»
– enhver skippertaksstudent uken før eksamen!

En av de største unnskyldningene alle og enhver forteller seg selv er: «Jeg gjør det senere». Og senere blir fort til timer, og videre til dager og plutselig så får man gjort veldig lite av det man har bestemt seg for å gjøre. Det er ikke latskap jeg tenker på, men prokrastinering. Den store syndebukken i hverdagen, grunnen til at oppvasken vokser og regningene går til inkasso. Men er det å prokrastinere nødvendigvis så ille? Det er vel et “både ja og nei” svar,  men av og til så kan selv de enkleste små ting bli ille, og man går over tidsfrister eller må skrape ut dårlig mat fra panner. Mens andre ganger går det ikke riktig så ille, men da kan stressfaktoren prege de tingene man har bestemt seg for å rekke. Og hvis de har en tidsfrist i tillegg, ja da kan stresset bli stort og kanskje enda mer blir utsatt. Så hvorfor utsetter vi å gjøre slike oppgaver? Det er det jeg vil prøve å gi et lite svar på, men som jeg mest sannsynlig ikke klarer.

Noe jeg har tenkt på i lengre tid og som jeg fortatt ikke har tatt skikkelig tak i for å finne ut av er nettopp dette temaet. Jeg har prokrastinert vekk det å finne ut av hvorfor jeg faktisk prokrastinerer. Men hva betyr egentlig prokrastinering? Et kjapt søk på google gjorde meg litt klokere. Wikipedia beskriver prokrastinering som utsettelsesadferd. Det vil si at man utsetter å gjøre noe man har bestemt
seg for, og utsettelsen skjer selv om man er klar over at det er uheldig. Så vi er fullt klar over at det egentlig er bedre å bare gjøre alle de tingene og oppgavene vi har planer om å gjøre, men fortsatt utsetter vi å gjøre dem.

Og av denne grunnen er det da noe irrasjonelt over prokrastinering. Noe som oftest stemmer. Spesielt når vi prøver å lese hele pensum to dager før eksamen. Og hei! Det er kanskje lurt nå som november har startet og kanskje vurdere å begynne å lese til eksamen. Sånn at man ikke ender opp med full panikk, tårer og skippertak to dager før selve eksamen. Eksamen som er det viktigste i hele semesteret og som økonomien avhenger av at du står på; hvis ikke er det et enda større lån å betale tilbake.

Dette er ikke for å skremme, men heller for å illustrere hvor viktig det er å bare gjøre ting. Å bare starte på de oppgavene man har bestemt seg for. Ikke at jeg selv klarer å komme meg over denne irrasjonelle dørstokkmila som prokrastinering er og blir. Jeg skriver nå hele denne artikkelen dagen før deadline og kjenner på stresset over å bli ferdig. Jeg har da hatt hele måneden på meg til å starte, og jeg har sagt til meg selv hver dag at: «i dag starter jeg, i dag blir jeg ferdig». Kom jeg noe lengre uansett? Ikke det gitt. Har jeg hatt noe bedre å gjøre? Ja, kanskje, men egentlig ikke siden jeg har sett på Netflix hver dag. Men nå er det nok om meg og mine unnskyldninger jeg forteller til meg selv og heller tilbake til prokrastinering som kanskje er studenters største usynlige fiende. Men hva kan vi gjøre for å ikke havne på etterskudd med de tingene vi har bestemt oss for å gjøre? Det er et helt enkelt svar. Så enkelt at det nesten gjør vondt å tenke på. For det er jo bare å gjøre det.

Tekst: Ingrid Kristiansen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*