UiA markerer samefolkets dag 

Foto: Ánne Kátjá Nilsdatter Gaup

I flere hundre år har samisk befolkning i Norge blitt utsatt for rasisme og diskriminering. Dette har ikke bare satt dype spor og ødelagt mye av samisk kultur; det har også skapt en distanse mellom nordmenn med samisk bakgrunn og nordmenn med ikke-samisk bakgrunn som den dag i dag byr på utfordringer.  

Vold mot samer er fortsatt et tilstedeværende problem som på langt nær blir snakket nok omMye av årsaken kan ligge i at de som utsettes for det i større grad enn andre preges av skam, frykt for ikke å bli trodd, eller for å bli utsatt for ytterligere diskriminering, som der igjen får dem til å tieI en rapport utarbeidet av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter fra 2018, kommer det fram at 40 prosent av samiske menn har opplevd vold, mens kun 23 prosent av ikke-samiske menn har det samme. Det hevdes også: 

«Når hverken hjelpeapparatet eller politiet har særskilt kompetanse om samiske språk og kultur, er det vanskeligere for dem å beskytte personer med samisk bakgrunn mot vold og overgrep. Vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk er et samfunnsproblem og en alvorlig menneskerettsutfordring i Norge» 

I september 2019 ble John-Richard Sommernes (21) utsatt for blind vold under en bryllupsfeiring i Tromsøidet en forbipasserende mann i 30-årene uten forvarsel slo ham i ansiktetSommernes var for anledningen pyntet i den tradisjonelle samiske festdrakten kofte. Mannen som ble lagt i bakken og holdt fast til politiet ankom, begrunnet angrepet med at «han alltid hadde hatt lyst til å slå til en same». Hendelsen fikk medieoppmerksomhet og ble beskrevet som hat-kriminalitetog Sommernes fikk støtteerklæringer fra flere holdderiblant Stjernekampvinner og vokalist i Isák, Ella Marie Hætta Isaksen (21). Hun beskrev hendelsen som hjerteskjærende.  

«Vi kan ikke akseptere at noen av oss er redde for å ta på seg det fineste vi eier. Dette er hatkriminalitet!» 

Hun forteller i etterkant i et åpenhjertig intervju med Aftenposten sin egen historie, og ønsker med det å belyse hvordan over halvparten av samiske kvinner utsettes for vold i løpet av livet. Hun understreker at hun selv derfor på ingen måte er unikmen at det er et utbredt problem.   

I boka Norges religionshistorie, skriver religionshistoriker Brita Pollan; 

«Mange samer føler seg fremmede overfor kulturen i storsamfunnet. Forskjellen på samisk og norsk kultur er så dyptgripende at den kan berøre oppfatningen av hva som er «normalt», noe man er blitt oppmerksom på i forbindelse med psykiatrisk hjelp til samer. Å høre stemmer og forholde seg til hjelpere i naturen er fortsatt ganske vanlig i den samiske befolkningen, men ut fra norsk kultur symptom på alvorlige sinnslidelser og virkelighetsforstyrrelser.» 

Dette blir brukt som pensum for årsstudentene i religion, etikk og samfunn ved UiA. Da fakultetet ble gjort oppmerksom på formuleringene til Pollan, sa de seg enige i at de var noe uheldige. Med en rask gjennomgang av teksten vil man antakelig ikke tenke over hvor fordummende og stigmatiserende effekt denne stakkarsliggjøringen av samisk religion og kultur kan ha på utenforstående. Spesielt ikke hvis man ikke er oppmerksom på det i utgangspunktet, eller personlig føler seg støtt. I verste fall vil utenforstående på grunn av mangel på basiskunnskap eller nærhet til samisk kultur og religion, tro at nordmenn med samisk bakgrunn hører stemmer og gjennomgående lider av alvorlige sinnslidelser etter å ha lest denne skisseringen 

De fleste norske samer i dag vil antakelig ikke kjenne seg helt igjen i Pollans beskrivelse. Det vil muligens også være sårt at «vi og dem» skildringer tas i bruk så ofte som det gjøresog at norsk og samisk kultur beskrives som vesensforskjelligeMye av problemet i dette tilfellet ligger i at teksten baserer seg på linjer som strekker seg gjennom 1900-tallet og tidligere, og tar sikte på utelukkende å beskrive forskjeller på religioner og livssyn i Norge gjennom flere hundre år, hvor man gjennom hele boka framhever likheter og forskjellerTeksten baserer seg dessuten på skriftlige kilder, som det fortsatt er få av ettersom samisk kultur og religion i hovedsak baserer seg på en muntlig tradisjonVi må anta at teksten som kom på trykk i 2005, er skrevet i beste mening, og at den ikke har som hensikt å framstille dagens norske samer som unormale eller dummere enn nordmenn flest. Forskjellene på oss er strengt talt ikke så dyptgripende som teksten her kan få det til å høres ut som 

Foto: Ánne Kátjá Nilsdatter Gaup

På grunn av de nylige fylkes -og kommunesammenslåingene, har flere kommuner blitt samiske. Samisk kultur ser ut til å blomstre, og flere unge velger stolt å vise seg frem i kofte på 17 mai og ved andre anledningerSelv om dette er steg i riktig retning, blir samisk kultur slått tilbake på andre områder. Reindriftsnæringen er truet som en konsekvens av planlagt utbygging av vindmølleparker, gruvedrift og annen utbygging som ødelegger reinbeite og kalvingsområderDette gjelder ikke bare nord-samene, men også den sør-samiske befolkningenVi har gjennom historien gjentakende fått erfare at samisk kultur og livsgrunnlag ikke tas hensyn til fra statlig side i spørsmål som angår industri og verdiskapingOgså sjøsamene mister store områder til havbruksnæringa og Nussir, og planlagt gruvedumping i Repparfjorden vil ødelegge et rikt biologisk mangfold som ikke vil kunne repareres igjen på flere generasjoner.  

Derfor er det fantastisk at UiA velger å markere samefolkets dag. 

Ikke bare er det flott at de blir med å feire samisk språk og kultur, det er i tillegg en vennlig gest og en fin måte å vise solidaritet og respekt for samisk befolkning i et land hvor det ikke har vært en tradisjon. Det er også et signal om at man støtter den fortsatt pågående kampen samer har måttet kjempe for likestilling i det norske samfunnet, og tyder til syvende og sist på at UiA tros alt er et universitet som ønsker å fremme et flerkulturelt mangfold. Samefolkets dag er en gylden anledning til å markere motstand mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av kultur og religion, og ikke minst feire det mangfoldige og flerkulturelle landet Norge tross alt alltid har vært.  

UiA ligger riktignok et stykke unna Sápmi og norske reinbeitedistriktermen symbolikken er den samme. Og kanskje bør vi spesielt her i Kristiansand utnytte alle muligheter vi får til å markere motstand mot rasisme og ytterliggående nasjonalisme.  

I og med at UiA kun har én flaggstangbegrenses de av flaggloven når det kom til muligheten for å flagge med det samiske flagget 6 februar. Det er derfor fint at de velger å markere dagen på andre måter, og at de denne gangen lar være å servere stekte lapper i kantina for anledningen slik de gjorde i 2014. Et uhell de la seg «dundrende flate» for, som vi kan se det humoristiske ved i ettertid. 

Jeg er stolt over å kunne si at jeg har samiske røtter, selv om jeg ikke kan samisk språk, har kofte eller innehar spesielt magiske evner. For meg er samisk kultur og religion fargerikteksotisk og et bilde på noe hyggeligfint og naturkjært. En kultur som etter min mening bør få være like stolt og rakrygget som alle andre kulturer, som bør vernes om og feires framfor å trues.   

Jeg håper derfor at flere i årene som kommer velger å gjøre som UiA. Jeg er glad for å være student ved et universitet hvor dette omfavnes med åpne armerog hvor vi har en sittende universitetsledelse som ønsker å fremme mangfold og inkluderingVidere håper jeg at dette kan bidra til å gi samisk likestillingskamp et lite løft, og at flere blir oppmerksomme på det vakre og skjøre ved samisk kultur i framtidenOg til alle som fra før har det samiske nært sitt hjerte;  

Mii sávvat olu lihkku sámi álbmotbeivviin!  

Gratulere med dagen.   

 Tekst: Camilla Lorentsen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*