UiAs bruk av Q42 på kanten av loven

Foto: Mats Høimyr

UiA kom i vinter i hardt vær for bruk av Q42. Unikum pekte på lederplass i november ut at det var i strid med UiAs verdier om mangfold å samarbeide med en organisasjon som ikke annerkjenner homofilt samliv eller lar homofile inneha lederposisjoner. STA vedtok nylig en resolusjon som sier at de ikke vil UiA skal bruke Q42, Samfunet eller andre ikke-livssynsnøytrale lokaler med mindre det er relevant for undervisningen. UiA har sagt at de skal vurdere det. Men ser man nærmere, er det flere problemer med UiAs bruk av obligatorisk undervisning på Q42; den er på kanten av loven.

Nå peker nytt bevismateriale på at UiAs bruk av Q42 som obligatorisk undervisning, bryter med Universitets- og høyskoleloven og interne forskrifter. Torsdag 16. Januar trosset UiA studentene med å igjen arrangerere det tverrfaglige seminaret Profund på Q42. Dette ble presentert som obligatorisk for følgende klasser:
– Sykepleie 3. År
– Sosialt arbeid 3.år
– Grunnskolelærer 3. År
– Barnehagelærer 3. År

I tillegg fant et liknende undervisningsopplegg sted på Q42 3 . februar:
– Sykepleie 2. År.
– Sosialt arbeid 2. År

Et trekk er felles i alle tilfeller. Det presenteres som obligatorisk for studentene uten å i noen av tilfellene oppfylle kriteriene for gyldig obligatorisk undervisning, i henhold til Studentombudets årsrapport for 2018, UiAs interne forskrifter og Loven om universiteter og høyskoler.

UH-loven § 3-10: sier følgende om obligatorisk undervisning:
(1) Den som oppfyller kravene til opptak og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen.
(2) Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.

Å kalle et undervisningsopplegg «obligatorisk» betyr altså at det er et kriterie for å gå opp til eksamen og bestå et fag.

Men for at et undervisningsopplegg skal være gyldig, må visse kriterier være oppfylt. Studentombudets årsrapport 2018 sier følgende:

«Det fremgår av universitet- og høyskoleloven § 3-10 (1) at studenter har rett til å gå opp til eksamen, dersom de «oppfyller kravene til opptak, jf. § 3-6, og andre krav». Disse «andre krav» er vilkår universitetet kan stille for den enkelte students rett til å gå opp til eksamen, og bestemmelsen gir således universitetet hjemmel for å sette vilkår. Forarbeidene til universitet- og høyskoleloven av 1995 presiserer at det er i studieplanen en finner hvilke obligatoriske aktiviteter som må godkjennes for å gå opp til eksamen, se Ot.prp. nr. 85 (1993-94) s. 67. Forarbeidene gjelder bestemmelser som er videreført i dagens lov, og er derfor relevante. I lokal forskrift om studier og eksamen på UiA fremgår det av § 12b at «krav om obligatorisk frammøte til undervisning, gruppesamlinger og praksis skal framgå av studieplan og/eller emnebeskrivelse». Videre er det i § 24, 2. ledd vedtatt at studentene må fylle de «vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i studieplanen» for å ha adgang til eksamen.

Bestemmelsene i lokal forskrift må suppleres med de fastsatte retningslinjene for obligatorisk undervisning, som i pkt. 1 slår fast at hovedregelen er frivillig oppmøte og at eventuelt obligatorisk oppmøte bare skal fastsettes når det foreligger en faglig begrunnelse for dette.

På denne bakgrunn er det klart at obligatoriske arbeidskrav/vilkår for å gå opp til eksamen skal fremgå av studieplanen. Vilkår som ikke fremgår av studieplanen er således ugyldige. En student som ikke oppfyller vilkår som fremgår andre steder enn studieplan/emnebeskrivelse, kan derfor ikke nektes å gå opp til eksamen.»

TL;DR: For at et undervisningsopplegg i legale termer kan ansees som obligatorisk, må det knyttes til et fag og en eksamen (med mindre faget er bachelor/master eller rent praksisfag). Dette skal informeres om i studieplan eller emnebeskrivelse.

Vi fikk snakket med studenter fra fem av de seks klassene. For sikkerhets skyld ba vi dem sende oss deres studieplaner i Canvas. For fire av de fem studentene var ikke undervisningsopplegget nevnt i det hele tatt. I den femte studentens studieplan var det nevnt, men aldri eksplisitt karakterisert som “obligatorisk” og ikke nevnt overhodet i seksjonen “vilkår for å gå opp til eksamen”.

Lovbrudd?

Det blir feil å si UiA bryter loven, men det ville de gjort om de nektet en student å gå opp til eksamen på bakgrunn av et undervisningsopplegg som ikke oppfylte kravene for «obligatorisk undervisning».

Gitt at informasjonen vi har fått av studenter fra de ulike klassene stemmer, oppfyller Profund ikke kravene for å være gyldig obligatorisk undervisning.

Så hvis ikke dette er gyldig obligatorisk undervisning, hvorfor presenteres det slik?

Unikum kontaktet tre nøkkelpersoner ved UiA, men fikk ikke en kommentar i tide.

«Et religiøst- og livssynsnøytralt undervisningslokale»

Studentorganisasjonen i Agder vedtok nylig resolusjonen «Et religiøst- og livssynsnøytralt undervisningslokale» enstemmig. Den går ut på at UiA ikke skal bruke bygg som ikke er livssynsnøytrale, med mindre det er relevant for undervisningen, som for eksempel når man i religionsfag besøker en moské.

Den har tre punkter.

1. «UiA skal ikke leie lokaler som eies av religiøse eller livssynsbestemte organisasjoner til obligatorisk undervisning, hvor det ikke er en betingelse for læringsutbytte til studentene». Dette punktet mener vi ivaretar diskusjonen knyttet til obligatorisk undervisning. STA-styret har i denne sammenheng valgt å presisere setningen om læringsutbytte, da studenter som studerer relevante fag selvsagt skal kunne bruke religiøse eller livssynsbestemte lokaler.

2. UiA skal unngå å leie lokaler som eies av religiøse eller livssynsbestemte organisasjoner, hvor det ikke er en betingelse for læringsutbytte til studentene. Dette punktet mener vi ivaretar diskusjonen om for eksempel frivillig undervisning. Samtidig har vi skrevet at dette kun må unngås. Vi mener at en slik formulering ivaretar at en i enkelte tilfeller kan benytte disse lokalene, i de tilfeller det ikke er en betingelse for læringsutbytte til studentene (for eksempel fagdag).

3. «UiA må sikre at økonomiske midler de legger igjen hos organisasjoner ikke finansierer en religion eller et bestemt livssyn». Dette punktet mener vi i varetar diskusjonen i SP om at UiA ikke skal finansiere en religion eller et bestemt livssyn, gjennom egne aktiviteter. Dette betyr at dersom midlene fra UiA går tilbake til en religion eller et bestemt livssyn, og driften av denne, er det ikke ønskelig at UiA leier disse lokalene.

«Vi har mottatt vedtaket fra studentparlamentet, og vil vurdere dette som et av flere momenter når vi vurderer framtidige undervisningslokaler fra eksterne tilbydere» sa kommunikasjonsdirektør, Paal Pedersen, til Fædrelandsvennen.

Studentorganisasjonen i Agder er studentenes offisielle stemme, men UiA har ingen plikt til å lytte til studentene.

Tekst: Vegard Møller

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*