Unikum prøver: å leve ut sin seksualitet som frigjort kvinne i Kristiansand

Du er singel og fri, og du vil leve livet, men du bor i Kristiansand. Hovedstaden i Bibelbeltet, som alle later som ikke er like stor del av Bibelbeltet som resten av Agder, men som er det. Det kommer jo helt an på hvilket miljø eller gjeng du henger i, men de konservative og kristne holdningene på Sørlandet stikker kanskje dypere enn folk har lyst til å innrømme. Kristiansand er lite. Norge er i seg selv lite, men i Kristiansand kjenner man hvor liten en by kan føles.

Om du flytter hit som student og begynner å bli kjent med folk, merker man hvor fort det er å føle at du plutselig kjenner til, eller vet om, nesten alle. Man blir lett kjent med folk, men det betyr at folk kjenner eller kjenner til nesten alle på samme alder i byen. Og dette kan jo være en positiv ting. Man blir venner med venners venner og man har bekjente nesten overalt hvor man går. Men om man vil leve ut sin seksualitet som en frigjort kvinne eller mann er dette en av ulempene med denne byen. Ligger du med én møter du fort bestevennen en annen kveld, og så fetteren neste uke. Kort sagt: vil du leve livet som en såkalt slut er Kristiansand problematisk.

Det første jeg merket når jeg ble kjent med de lokale og utelivet i byen, var hvor fort gjort det var å
bli stemplet som en slut, eller hore. Om man har ligget med flere enn fem folk var man visst
klassifisert som hore i Kristiansandernes bok. Uansett om man tok betalt eller ikke. For hore eller
slut er jo ordet som blir brukt på kåte kvinnfolk. Damer som vil ligge. Og ikke bare ligge med deg,
men ligge rundt. Ligge med dem de har lyst til når de har lyst til det. Men hva med de kvinnene som ikke gidder å bry seg med det «store skumle» horestempelet, som skal gjøre oss flaue over seksualiteten vår? De som kanskje kaller seg selv for slut eller hore, og som ikke er redd for at folk skal bruke det mot dem. Det er ytterst få, om de i det hele tatt finnes i Kristiansand. Og med tanke på hvor liten denne byen er kan man fort frykte at et sånt stempel vil føre til sosial isolasjon.

Men om holdninger skal endres så er det vel akkurat sånne mennesker som trengs, er det ikke? Vi
trenger at kvinner driter i å bli kalt hore. At man gjerne følger med på body counten sin og andres,
men at den ikke avgjør eller beskriver hva slags person du er. Vi må få den gode delen av
guttastemninga blant alle folk, og ikke bare forbeholdt gutta. Vi skal ikke se på hverandre som
objekter, som vi high fiver hverandre når vi har «brukt opp». Men vi kan begynne å high five I
stedet for å dømme.

Vi er alle mennesker. Og de fleste av oss er seksuelle mennesker, som gjerne vil ligge med dem de vil, når de vil. La oss heie på hverandres body counts og ikke ta det så tungt om fyren du lå med på torsdag ligger med roomien din på lørdag. La oss være frie seksuelle vesener. La oss stå sammen. Hoes in arms. Ingenting kan stoppe oss, vi gjør hva faen vi vil.

Tekst: Åsne Ingersdatter

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*