I maktens bøttekott

Er du en av de som gjerne sitter og diskuterer hvordan verdens politikere gjør alt feil, og hvordan du kunne gjort det mye bedre selv? Vel, newsflash, motherf***er, nå kan du det og det er akkurat så enkelt som det her.

NB: dette er en sann historie.

Mobilen ringer. Det er søndag formiddag og klokken nærmer seg fire.

Trøtt og bakfull sondre :”Yo”

Vegard:” Halla, det er Vegard!”’

Sondre:”Waddap? (ja, jeg gangstrer til jeg cringer)

Vegard: “Lyst å bli studentpolitiker?”

Sondre:”Tjaaa.”

Vegard:”Come on”

Sondre:”Okei.”

Vegard vil jeg skal gjøre en feature-reportasje om hvor lett det er å komme seg inn i studentpolitikken. Jeg sier jeg ikke har noe bedre å gjøre, så vi kjører på.

Dette er oppskriften over hvordan man blir studentpolitiker og får en feit CV.

Nummer én: Strategi.

Det skal suppleres inn (fancy ass ord for at noen skal fylle en posisjon) nye medlemmer i SiA-styret, en organisasjon med ansvaret for alle studentorganisasjoner i Agder og har en omsetning for rundt 300 millioner i året. De har et møte hvor medlemmer skal velge inn nye medlemmer som skal sitte i styret. Det er et intervju med en tale.

Jeg sier til Vegard at jeg ikke har gjort noe sånt før og trenger hans hjelp. Han spør om jeg har øl. Det har jeg. Dette går lett.

Det er tirsdag kveld og jeg og Vegard er dritings. Vi trenger en politiker som mal. Adolf Hitler? Okei. Adolf Hitler. Vi ler litt og begynner å skrive en tale hvor vi vrir Adolfs ord over til norsk. Jøder byttes med ikke-studenter og tyskere med Agder-studentene som trenger å vernes om.

Okei, da er den i boks. Vi trenger en folkelig appearance for å støtte opp under det jordnære men likevel omsorgsfulle budskapet.

Sånn, da er alt i boks.

Nummer to: gjennomførelse av nevnt strategi.

Jeg går inn på Joker og kjøper meg en tyggis. Jeg må skjule alkoholånden.

Klokka er 7 da jeg går inn på møterommet, det er tretten-fjorten andre jeg konkurrerer med om ti plasser. “Dette skal gå fint, så lenge ingen skjønner hvor drita du er” tenker jeg, og begynner å smile, men må fort trekke smilet tilbake så ingen lukter lunta. Jeg er en sjarlatan blant folk som bruker pologensere til dagligdags. Bra jeg tok på meg en turtleneck.

Det blir servert noe kjipt gress dandert funky. “Så det er dette som er veganermat” tenker jeg. Deretter blir jeg og de andre kandidatene vist inn på et rom hvor vi kan spise og diskutere mens vi blir plukket ut en og en til intervju. Heldigvis er stemningen såpass nervøs at jeg kan slippe småprat og bli eksponert som ikke bare dritings, men en dårlig vitsemaker.

“Sondre Maaseide!”

Min tur.

Okei, showtime!

Jeg går inn og presenterer meg selv.

De sista dagene har jeg fokusert på hva som har skjedd innad SiA for å virke som en som har peiling. Jeg begynner talen med å virke omsorgsfull og vinkler den inn på SiA Helse, deretter tar jeg for meg at SiA er en organisasjon som skal være for alle skolene i Agder; vi skal stå samlet mot byråkratene som har for mye makt overfor vårt studentliv. (Jøder anyone?) Og avslutter talen med “Et samlet SIA for alle studentene i Agder” (Et samlet Tyskland for tyskere – Adolf Hitler.)

Jeg ser på de. De kjøpte greia. Kun to spørsmål vedrørende mitt kandidatur så slipper jeg fri.

De fem faste plassene går til de med mest skipsfart innen studentpolitikken. Jeg får en varaposisjon. “Fy faen”, tenker jeg.

Jeg ringer Vegard. Forteller han den gode nyheten. Men det var bare en varaposisjon. Jeg har fått smaken på makt. Jeg vil ha mer.

Vegard sier at det finnes flere posisjoner innen SiA, og det er rett og slett bare å spørre.

Okei, samme greia om igjen

Strategi:

Sende mail til Irene i SIA angående ledige politiske verv. Gå på intervju. Takke ja.

Gjennomførelse:

Jeg sender en mail, får beskjed om at det er ledige plasser i Velferdstingets fordelingsutvalg, og en ti tolv andre råd, styrer og utvalg. Velferdstinget er det organet i SiA som fordeler økonomiske midler til ulike studentorganisasjoner. Det nest mektigste organet etter SiA-styret. Jeg sikter meg inn for den, og sier jeg gjerne vil sitte i fordelingsutvalget.

Hun ber meg komme på intervju, men jeg finner ingen dager som passer.

Ei uke har gått, og jeg får en mail: Du er herved supplert inn i fordelingsutvalget.

Okei…

En uke etterpå er jeg på årsmøte i Unikum, vi trenger en vara for styreleder (sjefen til redaktør). Jeg rekker opp hånda og får selvfølgelig det vervet også, mest fordi ingen andre rekker opp hånda.

Tre uker etter velger daværende styreleder å trå tilbake og jeg blir ny styreleder.

Vegard sitt ansikt når han finner ut at jeg er sjefen hans.

Nummer tre: Go to work/?????

Okei, vervene er mine. På tide å go to work, møte opp edru, og få erfaringer og attester som gir meg en killer CV.

Første møte i Velferdstinget får jeg bare vært med i 20 minutter før jeg må dra på grunn av en legetime. Neste møtet møter jeg opp, men da skjer det. Korona time.

Norge er i lockdown og det eneste faktiske arbeidet jeg som studentpolitiker gjør er å holde et årsmøte for Unikum på Skype.

Nummer fire: profit.

Alt jeg egentlig gjorde var å drikke meg dritings for å skrive en loka artikkel om hvor lett det er å få en feit CV. På CV-en min står det at jeg har hatt varaposisjon i SiA-styret, et verv i fordelingsutvalget til VT, og vært styreleder for studentavisa. Jeg er bokstavelig talt den mektigste studentpolitikeren i Agder. Jeg har innflytelse over hovedorganet til studentorganisasjonene, over det organet som bestemmer hvor mye penger hver studentorganisasjon får, og er sjef i det eneste studentmediet i Agder.

Et studentpolitisk Agder under meg.

(PS: om du er en framtidig arbeidsgiver som tilfeldigvis har googlet dette, ta til betraktning at skoleåret er ikke ferdig ennå, og spør meg gjerne ut om artikkelen, så skal jeg imponere deg.)

Tekst: Sondre Maaseide

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*