Makt med grafitti

Du er student, og som student er du gjerne en av de som sitter og diskuterer hvordan verdens politikere gjør alt feil, og hvordan du kunne gjort det mye bedre selv? Vel, det kan du og det er så pinlig enkelt som dette. (Nb: dette er en sann historie.)

 

Mobilen ringer. Det er søndag formiddag og klokken nærmer seg fire.

Trøtt og bakfull sondre :”Yo”

Vegard:” halla, det er Vegard!”’

Sondre:”waddap? (ja, jeg gangstrer til jeg cringer)

Vegard: “lyst å bli student politiker?”

Sondre:”Tjaaa.”

Vegard:”come on”

Sondre:”Okei.”

 

Vegard vil jeg skal gjøre en feature-artikkel om hvor lett det er å komme seg inn i studentpolitikken. Han sier at i Kristiansand sliter man å fylle posisjoner til ulike verv, som det i andre studentbyer knives om. Jeg tviler og forteller han at om det er så enkelt så skal jeg gjøre det drita.

Så her er oppskriften på hvordan man blir studentpolitiker og får en feit CV.

 

Nummer En: Strategi.

Det skal suppleres inn nye medlemmer i SiA-styret, en organisasjon med ansvaret for alle studentorganisasjoner i Agder og som har en omsetning for rundt 300 millioner i året. De skal ha et møte hvor det skal skal velge inn nye medlemmer til styret. Det hele foregår med et intervju hvor en skal holde en valgtale.

Jeg sier til Vegard at jeg ikke har gjort noe sånt før og trenger hjelp. Han spør om jeg har øl. Det har jeg.

Det er tirsdag kveld og jeg og Vegard er dritings. Vi trenger en politiker som mal. En taktikk verdenskjent for å funke. Splitt og hersk? Adolf? Okei. Adolf. Vi ler litt og begynner å skrive en tale hvor vi setter Adolfs retorikk på spissen. Ikke-studenter og byråkrater er den jødiske trussel. Agderstudentene er det overlegne tyske folk som trenger å vernes om fra den “store faren”.

Okei da er den i boks. Nå er alt vi trenger er en folkelig appearance for å støtte opp under det jordnære, men likevel omsorgsfulle budskapet.

Sånn, da er alt i boks.

 

Nummer to: gjennomførelse av nevnt strategi.

Jeg er på vei til SiA-møtet. Jeg tar først en tur innom Joker for å kjøpe tyggis, siden jeg må skjule alle alkoholånders mor.

Klokka er 7 da jeg går inn på møterommet, det er en tretten-fjorten andre jeg skal konkurrere med om ti plasser. “Dette skal gå fint, så lenge ingen skjønner hvor drita du er” tenker jeg for meg selv, og begynner å smile, men må fort trekke en seriøs mine så ingen ser meg stå der å smile som idiot uten grunn. Ingen må lukte lunta. Dette er et prestisjeverv, og jeg er en sjarlatan blant folk som brukte pologenser på SFO. Bra jeg tok på meg en turtleneck.

Jeg setter meg ned blant de andre kandidatene og vi blir servert noe kjipt gress dandert funky. “Hvorfor må alle være veganere bare fordi noen få er det?” sier en av stemmene i hodet mitt. Vi får en liten presentasjon av hvordan den store utvelgelsen skal foregå før jeg og de andre kandidatene blir vist inn på et rom hvor vi kan spise og diskutere oss imellom. I mellomtiden blir vi trukket ut en og en til intervju. Heldigvis er stemningen akkurat nervøs nok til at jeg kan slippe småprat og bli eksponert som ikke bare dritings men en dårlig vitsemaker.

“Sondre Maaseide!”

Min tur.

Okei, showtime!

Jeg går inn og presenterer meg selv.

De siste dagene har jeg fokusert på hva som har skjedd innad SiA, for å virke som en som har peiling. Jeg begynner talen med å virke omsorgsfull ved å fokusere på SiA helse, deretter tar jeg for meg at SiA er en organisasjon som skal være for alle skolene i Agder, vi skal stå samlet mot byråkratene som har for mye makt overfor vårt studentliv (jøder anyone?).

Og avslutter talen med “Et samlet SIA for alle studentene i Agder” (Et samlet tyskland for tyskere – Adolf Hitler).

Jeg ser på dem. De kjøpte greia. Jeg lar skuldrene synke.

De stiller kun to spørsmål vedrørende mitt kandidatur så slipper jeg fri.

De fem faste plassene går til de med mest skipsfart innen studentpolitikken. Jeg får en varaposisjon. “Fy faen, dette kan’ke være mulig” tenker jeg.

Jeg ringer Vegard. Forteller han den gode nyheten. Vi skåler over telefonen. Men det var bare en varaposisjon, og jeg har fått smaken på makt. Jeg vil ha mer.

Vegard sier at det finnes flere posisjoner innen studentorganisasjonene, og det er rett og slett bare å spørre.

Okei, samme greia om igjen.

 

Strategi:

Sende mail til Irene i SiA angående ledige politiske verv. Gå på intervju. Takke ja.

 

Gjennomførelse:

Jeg sender en mail, får beskjed om at det er ledige plasser i Velferdstinget sitt fordelingsutvalg, og en ti-tolv andre organisasjoner. Velferdstinget er det organet i SiA som fordeler økonomiske midler til ulike studentorganisasjoner. Det er det nest mektigste organet etter SiA styret. Jeg sikler. Svarer at jeg godt kunne tenke meg å sitte i fordelingsutvalget.

 

Hun ber meg komme på intervju, men jeg finner ingen dager som passer.

Etter en uke får jeg en en mail ut av det blå: Du er herved supplert inn i fordelingsutvalget.

Okei… ?

Ca fjorten dager etterpå er jeg på årsmøte i Unikum. Vi trenger en vara for styreleder (sjefen til redaktør). Jeg rekker opp hånda og får selvfølgelig det vervet også. Mest fordi ingen andre rakk opp handa..

Tre uker etter velger daværende styreleder å trå tilbake og jeg blir ny styreleder.

(Vegard sitt ansikt når han finner ut at jeg er sjefen hans.)

 

Nummer tre: Go to work/?????

Okei, vervene er mine. På tide å go to work, møte opp edru, og få attester som gir meg en killer CV. Ta ansvaret seriøst, og stå på. Tross alt er det jo gøy med makt.

Første møte i Velferdstinget får jeg bare vært med i 20 minutter før jeg må dra på grunn av en legetime. Neste gang møter jeg opp, men møtet blir avlyst. Korona-time.

Norge er i lockdown og det eneste faktiske arbeidet jeg som studentpolitiker gjør er å holde et årsmøte i Unikum på Skype.

 

Nummer fire: profit.

Jeg har fått en CV hvor det står det at jeg i tillegg til å ha studert har hatt et “enormt” ansvar. Jeg har en posisjon i SiA-styret, et verv i fordelingsutvalget til VT, og er styreleder for studentavisa.

Jeg er bokstavelig talt den mektigste studentpolitikeren i Agder. Jeg har innflytelse over hovedorganet til studentorganisasjonene, over det organet som bestemmer hvor mye penger hver studentorganisasjon får, og er sjef over det eneste studentmediet i Kristiansand.

Et studentpolitisk Agder under meg.

 

Dette er ikke en artikkel ment for å drite ut de flinke og engasjerte menneskene som tar på seg verv og og stiller til valg, de som faktisk får studentskuta til å seile. Uten dem hadde man ikke hatt idrettstilbud, botilbud og hjelp ved sykdom, som man har i dag. De er mennesker som kunne gjort akkurat det samme som meg, men eier sannsynligvis skam. Denne artikkelen er heller ment for å drite ut deg, din late snylter av en student, ja vi vet alle at du stjeler pålegg fra roomiene dine. Er du student i Kristiansand har du muligheten til å få erfaring og attester som vil se latterlig bra ut på CVen, og som man i andre studentbyer jobber ræva av seg for å erverve. Utenom prestisjeposisjonene kan man som regel skaffe seg et verv bare ved å sende en mail. Så hva venter du på? For all del, kan jeg, kan ihvertfall du. Jo bedre CV, jo bedre jobb.

Tekst: Sondre Maaseide

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*