Satirikum: Unikums redaktør vil ikke seksuelt trakassere meg; Er det fordi jeg er stygg?

Skjermdump Svampebob Firkant/Nickelodeon

Jeg vet hva du tenker: «Hva faen? Kan virkelig Unikum synke så lavt?» For det første, ja, Unikum kan synke så lavt, har du noensinne snakka med Vegard? For det andre, for å skjønne tittelen må du kanskje ha litt backstory.

Så jeg er invitert til bursdagsfest på Stiften. Jeg tar på meg det jeg mener er en kjekk skjorte, vokser håret litt, og børster tennene for første gang på evigheter. Jeg føler meg oppriktig litt sexy i det jeg går ut døra (mangelen på dårlig kroppslukt hjelper betraktelig). For å være helt ærlig her, jeg er singel som bare fy, eller for å sitere Tinderen min: «P.S. er desperat». Så jeg håper jo kanskje på at det kan bli «noe» på meg her, selv om sjansene er lave som homofil i Bibelbeltet. Men jeg har håpet!

Jeg ankommer festen, får drukket litt, sunget litt, og gratulert bursdagsbarnet (jeg er en god venn tross alt)! Inne i et svett lokale med tykk luft som oser av øl og desperasjon, sitter Unikums redaktør Vegard inngrodd i sofaen, som om dette var hans hi for vinteren. Rundt låret hans har en jente kveilet beinet sitt, og Vegard stryker på det. Opp og ned, opp og ned, som om han er et barneskole barn som nettopp har lært seg hvordan man staver bokstaven «I». Jeg slår meg ned ved siden av og prøver å delta i samtalen, men det er ikke akkurat så mye «battle of wits» som blir utveksla her, mere en «battle of horniness».

Her må jeg helt ærlig innrømme, jeg er sjalu. Jeg innser at det blir ikke noe på meg i kveld, mest på grunn av mangelen av homofili, som egentlig er utrolig rart med tanke på at jeg kan høre mannskoret Quantum i naborommet. En masse menn som synger (meget bra om jeg kan tilføye det), og tilsynelatende ingen homofile. Vegard forsetter å stryke låret hennes som om det er en skrukkete skjorte. Hun sier hun har kjæreste og at Vegard burde la være. Kødden forsetter selvfølgelig. Så, lille, desperate meg slenger inn en kommentar

«Du får i hvert fall ikke ta på meg.»

Det som så møter meg er øynene til det som best kan beskrives som en dum, forvirret valp.

«… Hvorfor skulle jeg gjort det?»

… Unnskyld meg? UNNSKYLD MEG!? Hvorfor skulle du IKKE ha lyst til å ta på meg? Jeg sitter her, som den sexy godbiten av en fyr som Vegard bare kunne drømt om å få. Og fortsatt vil han ikke ha en liten smakebit engang. Hvordan våger han!? Og nei, det er definitivt ikke fordi Vegard er «straight like the gays ain’t». Det må ligge noe bak det. Det bare må! Eller …

Er jeg egentlig bare stygg?

Jeg hadde ikke fått noen andre på festen. Jeg har faktisk vært desperat singel i et år nå. Kanskje … kanskje det ikke er alle andres feil, kanskje jeg bare er helt oppriktig stygg. Hvordan kunne denne halvfulle, åndsforlatte redaktøren vekke disse tankene hos meg? Og nei, det er ikke fordi jeg virkelig ønsker og bli seksuelt trakassert av Vegard. Hele poenget er, at jeg vil at Vegard vil skulle ha lyst til å trakassere meg. Kan han ikke bare for en gangs skyld gjøre noe riktig i livet sitt, og bare gi meg et lite tæpp på ræva eller stryke låret mitt som den skitne skjorta den er.

Vegard, dette er til deg, hver så snill, neste gang vi drikker sammen, i det minste prøv! Det er alt jeg vil. Ellers er eneste konklusjon jeg kan logisk trekke:

Vegard vil ikke seksuelt trakassere meg, fordi jeg er stygg.

Tekst: Tobias Klausen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*