Håndteringen av pandemien ift klimakrisen

La det ikke gå så langt, til at vi mister både liv og natur.

Hva må til for at regjeringen og myndighetene gjør de samme store endringene for klimakrisen som de har gjort med covid-19? 

Siden verdens helseorganisasjon (WHO) 20. januar erklærte at utbruddet av koronaviruset er en global folkehelsekrise, har regjeringen og myndighetene fortløpende satt i verk tiltak for å begrense spredningen av viruset. Mens klimaforskerne mener at det ikke lenger er rom for tvil, om at våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden, har regjeringen og myndighetene sviktet med å sette i verk for tiltak for den globale temperaturen. For de siste 30 årene har temperaturen økt drastisk. Ifølge NOAAs temperaturdata var 2019 målt som den nest varmeste året.  

Vil erfaringen med pandemien øke aksepten for tøffere tiltak, for å unngå ekstreme klimaendringer? 

Tiltak som er gjort for pandemien: 

I håndteringen av covid-19-pandemien har seks typer tiltak vært benyttet. 

1) Hygienetiltak som hyppig håndvask og renhold,  

2) Tidlig oppdaging og isolering av smittede,  

3) Oppsporing og karantene av nærkontakter av smittende,  

4) Færre reisende fra områder med epidemisk spredning som reisefrarådinger eller -forbud, samt innreisekarantene,  

5) Redusert kontakthyppighet i befolkningen, blant annet gjennom om råd og avstand og strengere tiltak som stenging av virksomheter, arrangementer mv., og  

6) Inngripende beskyttelsestiltak for beboere i heldøgns pleie– og omsorg, pasienter på sykehus og andre i høyrisikogruppen. Tiltak kan delvis flyte over i hverandre. 

7) Internasjonalt samarbeid. 

Mål er ikke nok, vi trenger tiltak 

Norges klimamål er å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide om å redusere utslippene med minst 40% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.   

Hvilke klimaendringer snakker vi om og hvordan kan vi stoppe dem 

Temperaturen stiger, havet stiger og det blir surere. Isen smelter, det blir variert nedbør og mer ekstremværHvis vi handler nå, vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene. Klimaendringene kan redusere ved å 

1) Bygge byene på en klimavennlig måte 

2) Energisektoren må bli bærekraftig 

3) Menneskers forbruk og livsstil må være bærekraftig 

  • Reise mer med kollektivtransport 
  • Velge produkter som har god kvalitet, og som er produsert på en bærekraftig måte 
  • Kaste mindre mat 
  • Spise mindre kjøtt 

Konsekvensene av klimaendringer kan føre til: 

  • Helseproblemer 
  • Dårligere tilgang til mat og vann  
  • Konflikter og flyktninger, (IDMC) Naturkatastrofer, mangel på mat og drikke, flom og tørke. 
  • Økonomiske ulikheter 
  • Tap av naturmangfold og skader på natur, infrastruktur og bygninger 

Når mennesker flykter fra krig og konflikt kan de håpe på å returnere den dagen konflikten er over. Men hvis klimaendringene har ødelagt livsgrunnlaget i en landsby, så er ikke dette et alternativ.  

Hvem skal betale for klimaproblemet? – Et stort spørsmål i klimaforhandlingene 

Et annet viktig fordelingsspørsmål i klimaforhandlingene handler om penger. Utviklingsland som rammes hardt av klimaendringene mener de rikere landene har et ansvar for å ta regningen for: 

1) At de skal kunne tilpasse seg klimaendringene 

2) At de skal begrense sine egne utslipp 

3) Skader og tap klimaendringer fører til for utviklingslandene.  

Løsningen på klimaproblemet må være rettferdig. 

Klimaproblemet vil bidra til å fordele makt og ressurser på bestemte måter, uansett hvordan de løser det. (Hvis internasjonalt klimasamarbeid skal lykkes må alle partene føle at betingelsene er rettferdige). 

I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes godt under 2 Celsius over førindustriell tid, og at man skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette var trolig det beste resultatet en kunne håpe på. Alle land måtte gi og ta noe. Hvorvidt avtalen vil oppfattes som rettferdig kommer an på hvordan de ulike landene følger den opp i årene som kommer.  

Andrea Natashah Monnet Skimmeland, student på NLA høgskolen Kristiansand. Hun deltok i en miljøstreik i fjor for klima i Skien. Foto: Privat.

 Bør regjeringen/myndighetene innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene på samme måte som de har gjort for å stoppe spredningen av koronaviruset? 

– Jeg tenker absolutt det, man ser jo nå med korona at folk enkelt og greit kan tilpasse seg. De stengte hele landet, hele verden egentlig og det ble nettundervisning, folk begynte å jobbe hjemmefra, kjørte mindre bil, tok hensyn til hverandre på offentlig transport mens når det var snakk om klimakrisen så var det veldig vanskelig å gjøre noen ting. Da var fortsatt businesser i drift og produserte mye og jeg tror egentlig det eneste som skjedde var at McDonalds fikk pappsugerør.  

Greta Thunberg brenner for klimaet, støtter du det hun står for? 

– Jeg er helt enig i veldig mye av det Greta Thunberg sier må endres. Mange vil kanskje si det hun krever av hvor store endringer vi trenger og hvor stor bråstopp vi må hablir for ekstremt. Det er jo klimaendringene som er ekstreme og ekstreme situasjonen trenger ekstreme tiltak.    

Hva synes du om de tiltakene som er gjort for klimaet? Føler du at de fungerer og opprettholdes? 

– Når jeg var i klimastreik var klimaet veldig mye i fokus og det var på en måte det problemet vi hadde i motsetning til nå, og det ble lite tiltak som ble tatt angående klimaet daKildesortering ser jeg at det er mange som bare kaster ting der hvor de ser det er en søppelkasseselv om det ikke er den søpla det skal være oppi. Panteordningen i Norge er jo helt utrolig, men allikevel ser jeg tomflasker som bare står rundt her og der. Tiltakene angående El biler syntes jeg er veldig greit der de krevde mindre bompenger, det var et stort pluss, det og flere ladestasjoner. 

 Andrea Natashah Monnet Skimmeland, student på NLA høgskolen Kristiansand. Hun deltok i en miljøstreik i fjor for klima i Skien. Foto: Privat. 

Er du miljøbevisst? 

– Jeg er ikke sånn super flink, men jeg prøver å være flink.  

Synes du det er viktig å ta vare på miljøet og hvorfor? 

– Ja jeg syntes det er viktig. Fordi hvis man ser på bilder av hvordan de tror jorda kommer til å være om 50 år, så synts jeg det er skikkelig ekkelt.  

Bør regjeringen/myndighetene innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene på samme måte som de har gjort for å stoppe spredningen av koronaviruset? 

– Ja, det var veldig strengt med korona. Kanskje ikke like strengt, men ha tilrettelegging 

Merker du en forskjell på klimaet? 

– Det har vært mye ekstremvær de siste årene i forhold til før. 

Har du hørt om Greta Thunberg og hva tenker du om hva hun prøver å formidle? 

– Ja, jeg syntes det er skikkelig kult at hun lagde en trend med sånn miljøstreik. Jeg var med i en streik i Oslo og det var veldig gøy.  

Hva gjorde dere der og hva demonstrerte dere imot? 

– Vi sto utenfor Stortinget og demonstrerte, også hadde vi tog gjennom byen. Vi demonstrerte imot at regjeringen ikke gjør nok og at vi må ta vare på miljøet. 

Hva synes du om de tiltakene som er gjort for klimaet? 

– Jeg syntes det er veldig bra at det er blitt mye mer strengt med kildesortering. 

Gjør du noe for miljøet?  

– Jeg panter flasker, kildesorterer, jeg flyr ikke med mindre jeg må, jeg tar toget til Bergen og Stavanger og sånn.  

 

Forskjellene er store, ifølge klimapanelet. 

Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir avhenger blant annet hvor godt forberedt samfunnet er. FNs klimapanel (UNFCC) samler verdens fremste klimaforskere for å enes om den beste kunnskapen vi har om klimaendringer. Deres siste rapport om konsekvenser av klimaendringer kom i 2014. I tillegg kom Klimapanelet med en ekstra rapport i 2018, som viste forskjellen på å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og å styre mot det gamle målet på 2 grader. 

Data:  

Regjeringen.no 

Naturvernforbundet.no 

Miljøagentene.no 

Energiogklima.no 

 

Skrevet av: Malin Svensen 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*