Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 1 og 3 i Kilden

Dirigent Nathalie Stutzmann og Kristiansand symfoniorkester. Foto: Heida Gudmundsdottir
Hvem: Kristiansand symfoniorkester (KSO)
Hvor: Kilden teater og konserthus
Når: fredag 6. november 2020
Dirigent: Nathalie Stutzmann

Kilden feirer Bethovens 250-årsjubileum de neste to ukene med en rekke kammerkonserter med UiA-studenter, fire symfonikonserter og en stor avslutningskonsert med piano- og fiolinsolister. På fredag 6. november fikk jeg gleden av å dra på åpningskonserten der symfoni nr. 1 og 3 stod på programmet.

Før mange av orkesterkonsertene til KSO har Kilden begynt å arrangere førsnakker der ofte dirigent eller orkesterdirektør snakker litt om kveldens konsert og det var intet unntak denne gang heller. Sjefsdirigent Nathalie Stutzmann forklarte litt om hennes tankeprosess rundt programmet fra festivalen. Det var meget interessant å få innblikk i hvordan ting som musikalsk uttrykk, kompleksitet, kjennskap og menneskelige utfordringer for musikerne hadde alle innvirkning på programmeringen. Hun gikk også dypere inn i 3. symfoni og dets mange elementer som var nokså banebrytende på sin tid. Etter dette fortalte programdirektør Hans Bodin litt mer om den første symfonien og hvordan den til tross for sitt mer klassiske uttrykk også har flere hint av den banebryteren Beethoven senere ble kjent som.

Viktigst i enhver konsert er jo musikken, og KSO leverer som vanlig topp nivå. Spesielt synes jeg
strykerne leverte et ganske vakkert nordisk preg til klangen sin som komplimenterte musikken godt.
Det var også gøy å se at trompetistene hadde periodisk korrekte instrumenter, som er viktig spesielt
i Beethovens orkestermusikk. I de mange solist øyeblikk som Beethoven er glad i, leverte også
musikerne de melodiske linjene med selvsikkerhet og stålkontroll. Stutzmann tilførte også en meget
interessant tolkning av stoffet. Det var tydelig fra førsnakken til hun gikk av scenen hvor mye hun var
investert i stoffet, i orkesteret og konserten. Alt i alt godt levert etter min mening.

Dirigient Nathalie Stutzmann. Foto: Heida Gudmundsdottir

Jeg vil gjerne også kommentere programmet. Kombinasjonen av Beethovens første og tredje
symfoni fungerte godt på to viktige nivå. Gjennom kontrastene kunne en høre hvordan Beethoven
gikk fra en ung lovende komponist til den grensesprengende giganten han senere ble kjent som. I
tillegg kunne jeg høre gjennom fellestrekkene til musikken noe mer av det som en kanskje kan kalle
Beethovens personlige «essens» eller «stil» utenfor utviklingen.

Den første symfonien bærer et mye tydeligere preg av arven til Haydn og Mozart som utviklet og raffinerte formen. Likevel er det flere elementer Beethoven presser på og drar så langt han kan for å finne en vei videre. Når en da går videre til å høre den meget kjente tredje symfonien som kjent har tilnavnet Eroica, ser en hvor denne tidlige eksperimenteringen krystalliseres i tydeligere grad. Det er fortsatt et godt stykke igjen til dimensjonene den niende symfonien har (det at Kilden ikke får gjennomført den med gjeldende smitterestriksjoner sier litt), men det er med nettopp tredje symfonien at Beethoven virkelig begynner å uttrykke sine mer banebrytende sider på et mer selvsikkert vis.

Det eneste negative jeg har å si egentlig er at jeg nesten kun så gråe hoder i salen! Kilden har et godt
studenttilbud med symfoniorkesterkonserter til 75 kroner, men det er det alt for få som utnytter. I tillegg med redusert kapasitet har disse konsertene vært utsolgt lenge. Om du har mulighet til å få tak i en billett til en av de neste konsertene anbefaler jeg det virkelig. Ellers er det vel fortsatt plass
på kammerkonsertene med studenter fra utøvende klassisk musikk fra UiA. Uansett bør du høre på
Beethoven i år!

Skrevet av: Adrian McAllister

2 Trackbacks / Pingbacks

  1. Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 2 og 5 i Kilden – Unikum
  2. Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 6 og 8. i Kilden – Unikum

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*