Konsertanmeldelse: Beethovens symfoni nr. 6 og 8. i Kilden

Dirigent Nathalie Stutzmann og Kristiansand symfoniorkester. Foto: Heida Gudmundsdottir
Hvem: Kristiansand symfoniorkester (KSO)
Hvor: Kilden teater og konserthus
Når: lørdag 14.11.2020
Dirigent: Nathalie Stutzmann

I KSO sin imponerende maraton gjennom alle Beethovens symfonier (untatt den 9. som må utsette
pga. restriksjoner) spilte de på lørdag symfoni nr. 6, kjent som «Pastorale» og nr. 8. Kilden er så
fullpakket den får lov til og yrer av en spent stemning. Førsnakken var også utsolgt, som viser en stor
interesse. Jeg merket også at det var litt flere yngre enn på forrige konsert jeg var på.

Først ut i programmet er symfoni nr. 8 som Beethoven skal ha referert til som «min lille symfoni i F-
dur. Også i denne konserten har min tendens på å tenke på Beethovens symfonier i lineær utvikling
mot den 9. blitt utfordret. Nr. 8 har et overalt nokså lystig preg, mange lyriske temaer og tradisjon
tro fire satser som han hadde brutt i symfoni nr. 6. Selv et lystig og «enklere» verk blir fortsatt
behandlet med seriøsitet og innlevelse av KSO under ledelse av sjefsdirigent Nathalie Stutzmann.
Verkets kontrasterende partier i siste sats for eksempel kom godt frem.

Etter pausen fremføres symfoni nr. 6. Som nevnt tidligere er dette en av symfoniene der Beethoven
presset formens tidligere grenser. For det første er det nå fem satser, som alle også har
programmatiske tema. For litt historisk kontekst: før romantikken var det ikke vanlig at instrumental
musikk hadde eksplisitte temaer eller bilder det skulle representere. Derav grunnen til at tidligere
klassisk musikk ofte kun har navn som stort sett består av form+nr+toneart (symfoni nr. 1 i C-dur
eller sonate nr. 2 i A-moll). Symfoni nr. 6 er ikke det første programmatiske verket, men er et av de
tidligste.

Beethoven var en naturelsker og tilbrakte mye tid på lange gåturer ute. De fem satsene beskriver
ulike stemninger og scener i natur. Dette reflekteres i musikken (spesielt om en har hver sats sin
tittel i tankene). Mye av det har et mere cinematisk preg, noe som ikke er overaskende siden mye av
filmmusikk er basert i romantisk orkestertradisjon. KSO og Stutzmann leverer også sterkt her,
Stutzmann virket meget engasjert i musikken. Det var også mange øyeblikk med soloer for klarinett
og obo. Alt i alt en flott konsert!

Skrevet av: Adrian McAllister

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*