Det må være religionsfrie undervisningssteder.
Siden semesterstart har det vært en del religiøse stands i Vrimlehallen, være det Kristiansands Kristne Studentlag, Ahmadiyya Muslim Jama’at eller som på fredag, den 21. september 2018, Jehovas vitner. Nå er Kristiansand kjent som hjertet i bibelbelte og Sørlandet kjent for å være spesielt kristent og religiøst (som også vises i oppslutning til KrF i denne landsdelen). Alt dette kan kanskje anses som vanlig, men kanskje også som urovekkende.
Religionsfrihet er en viktig grunnrett og ett av de fundamentene som vårt samfunn baserer på. Men et universitet er et undervisningssted. Et sted der det skal formidles viten og vitenskap. Et sted der det undersøkes og belyses temaer og problemer kritisk og reflektert. Religioner må finnes i et universitet, men som del av en akademisk tilnærming, vurdering eller diskusjon.
Her må man skille klart mellom det som er statens og det som er religionenes område. I det 21. århundre skulle disse to områder ikke lenger blandes. Det er på tide å frigjøre seg fra disse gamle båndene. Og ja, jeg er klar over at dette også betyr at det ikke lenger skulle finnes religiøs begrunnete helligdager eller ferier. Men tankegangen bak dette, som gjerne kalles for Laïcité, vil også her skape alternativer. Det finnes så mye mer som kunne feires, som vi alle som lever i denne staten deler.
Laïcité er et ord som kommer fra gresk og betyr ordrett oversatt «lekmann». Ideen er å separere stat og kirke, å skape en sekulærstat, som f.eks. i Frankrike nå. Her er det slik at stat og religion er separerte og har få berøringspunkter. Et konsept som kommer fra humanistiske tankeganger som vokste fram etter den franske revolusjonen. Allikevel er det like relevant som for over 300 år siden.
Ikke forstå dette på en feil måte. Religioner er noe fint, noe som bidro i sterkeste grad å skape fellesskap og dermed også sivilisasjoner. Jeg anser meg selv som en religiøs person og vil ikke at noen slutter å være troende, bare fordi denne personen er student. Jeg ønsker heller ikke å avskaffe studier av religioner og religiøse temaer.
Det som jeg ønsker å uttrykke er vel best sagt, med dette nokså kjente sitatet: «Religion is like a penis. It’s OK to have one. It’s okay to be proud of it. However, do not pull it out in public. Do not push it on children. Do not write laws with it. Do not think with it.» Og unnskyld til alle jenter og kvinner, at dette sitatet bruker mannlige kjønnsorganer som metafor. Men dette gjelder selvfølgelig alle kjønn. Men for min del skal alt som tilhører staten og spesielt undervisningssteder være religionsfrie områder.
Tekst & illustrasjon: Philip Korn
