Hver vår uteksaminerers bachelor – og masterstudenter fra det som på folkemunne gjerne referers som “musikkonservatoriet”, altså Institutt for musikk ved UiA. Eksamineringen gjøres i konsertform. Flere av studentene er allerede kjente navn i musikkbransjen – og noen er ukjente “rising stars” finslipt gjennom det som er landets ant mest påkostede studium etter medisinstudiet ved UiO.

- Det er en type konsert som det blir lagt mye prestisje i, sier keyboardist og pianist Syver Storskogen (22) som er en av de 48 som skal uteksamineres. Han turnerer fortiden landet rundt med Gabrielle i tillegg til studiene. - Denne dagen vil man jo gjerne spille så godt man kan, og lage en helhetlig bra konsert.

- Dette er musikernes dag, sier den konsert- og eksamensklare bachelorstudenten Syver Storskogen

Instituttleder Tore Bråthen supplerer: – Dette er en eksamenfestival! Utrolig mange konserter på kort tid. Det er selvfølgelig åpent for alle og helt gratis, forklarer Bråthen entusiastisk.

- Det som kan være litt utfordrende for publikum er at noen av konsertene begynner tidlig på dagen, ikke bare på kveldstid. Jeg vil oppfordre folk om å sjekke “Rytmisk Linje, UiA” på Facebook eller  uia.no/kunst for mer informasjon. Dette er konserter som viser vei for studentene og deres fremtidige musikalske virke. Alle er hjertelig velkomne, gjentar Bråthen avsluttende.

Her på Unikumnett finner du nedenfor en oversikt over hvem som spiller når. Hver konsert varer i ca en time. Man vil kunne få med seg de fleste sjangre og uttrykk – fra hardtslående rock til tidløse klassiske verk. Det er bare å møte opp tidlig for å sikre seg gode plasser.

Konsertoversikt:

Rytmisk linje

Klassisk linje

Pressefoto: www.secretgarden.no

Secret Garden på Kilden,
17. mars 2012

At Rolf Løvland er en stor komponist, hersker det lite tvil om. Med låter som «You raise me up» og to eurovision vinnerlåter på merittlisten, var det ikke uventet at spenningen og forventningene lå høyt, allerede i køen inn til konsertsalen i det spektakulære kulturhuset, Kilden. At han, og flere andre i gruppen har sine røtter i Kristiansand, var heller ingen ulempe for publikum. Applausen stod i taket da fiolinisten, Fionnuala Sherry trådde frem fra et røykfullt lokale, og ut på en veldreid og imponert belyst scene. Dama har tæl, hun får fiolinen frem i lyset, og møter publikum med stor ydmykhet.
Første låten satte i gang tårekanalene hos meg, samt sørget for høy «gåsehud-faktor», og flere tilfredse sukk la seg over salen, nærmest umiddelbart. Karamellen som de fleste ventet på, måtte man ikke vente lenge for å høre. Andre låten ble nemlig den velkjente «Nocturne». Om dette var noe sjakktrekk, tviler jeg sterkt på. Oppbyggingen av låtene var vimsete og utradisjonell, og showet endte på ingen måte med et «brak».

Med gjestevokalist Espen Grjotheim, kjent fra ymse musikaler, hevet konserten seg. Grjotheim fremstod selvsikkert, med klar stemme og en ubeskrivelig innlevelse.
Med flotte selvfotograferte bilder av fryste blomster, på overhead i bakgrunnen, tok Secret Garden oss med på en visuell reise, som funket som en rød tråd gjennom hele konserten.
Det nyeste albumet «Winter poem» ble godt representert. Albumet er stillestående og uinspirerende, og live-versjonen var dessverre ikke noe bedre. “Spilte de ikke akkurat denne låten?” var en setning som opptok meg opptil flere ganger under konserten. Energinivået i salen var jevnt, og publikum imponerte med uoppfordret applaus.

Med tanke på at konserten ble holdt på selveste «St. Patricks day», ble det irske momentet i musikken lagt tydelig vekt på, noe publikum tok svært godt i mot. Med låter som «My land» med Grjotheim i spiss, og seanser fra 15-minutters suiten fra World Expo showet «Norway, powerd by nature» ilte nasjonalfølelsen gjennom kroppen. Kombinasjonen av norsk og irsk kultur satte sitt preg på kvelden, og satte en spiss på det hele.

At gruppen består av dyktige musikere, ble tydelig når de var i gang. Så fort noen tok en pause under en låt, virket musikerne uinspirerte og til dels apatiske. Dette trakk ned energinivået på scenen, i publikum og som helhet. Akustikken i konsertsalen er av den sjeldne typen! Lyd og lysteknikerne var kanskje de som imponerte mest, og bidro til at helhetsinntrykket var stabilt. Kilden alene fører til en ekstra prikk på terningen. Jeg ble stadig imponert over trommisen. Selv med slående fiolinspill og fantastisk vokal, fløt trommelyden gjennom som en livsviktig detalj. Lite visste jeg, at trommisen i sin tid spilte sammen med Aha. Det sier i grunn nok. Da siste låt var spilt, forlot jeg Kilden med en indre ro, stille sinn og sovende fot. Jeg kjente meg stolt av mine røtter, men også mettet. Secret Garden kan musikk! Men uten de strålende lyd – og lysteknikerne og Grjotheim, ville konserten blitt for ensformig!

Terningkast 4

Tekst: Trine J. Grimstvedt – trine.grimstvedt@unikumnett.no
Foto: www.secretgarden.no

Photo: Sissel EIkeland

When I arrived on Thursday evening (09.02) in Kilden I had no idea what to expect.  I mean, my musical taste lies quite far from what a musician like Thom Hell or Jonas Alaska can offer me.  So, a bit skeptical but with my ears wide open, I entered the concert room and waited.

Thom Hell was the first artist to enter the scene and he played songs from his new album. Being familiar with his musical style I can say that the new songs were very typical for him and I couldn’t feel any new directions within his rhythms.  I think it is important for an artist to be able to get out of his established patterns and dare for more, to be diverse and experiment. This was not the case. But I could see he has many devoted fans when, for example, the whole room was trembling in applauses when he began to sing Over you.

The last song from Hell was performed with Jonas Alaska and it was an interesting combination. Interesting doesn’t necessarily mean good.

Hanne Kolstø was the second one to go up the stage and I must admit she is quite amazing in what she is doing. The way she can handle the guitar effects and the loop station is impressive.  She has a beautiful voice and created a very special mood that took me into the realm of the esoteric, of contemplation.  Her new album “Riot Break” is a good example of experimentation and music playfulness.  She kept me caught up in her music up to the end and left me with a bitter-sweet taste after she left the scene, like a breathtaking sunset going down behind some mountains far, far away.

Erlend Ropstad, the next on the list, didn’t have such a good start. Maybe singing in English doesn’t suit everyone and he made up for it when he shifted the language and sang in Norwegian.  I can’t say I was particularly fond of his performance and it felt more like he was an intermezzo after Kolstø and before Alaska.

The last on the stage was Jonas Alaska and enchanted the ladies with his charisma and voice. I repeat, the ladies.  His most famous song October was welcomed with a long row of applauses and he ended the evening in a smooth way.

So, yes, this was one of those concerts where the general atmosphere and not necessarily the music takes you in a good, warm place. Maybe if the producers had put together bigger contrasts we would have been able to appreciate the individualism of the artists more. But like this, with so big similarities, it felt like a big melting pot where singularity was overcome and the audience experienced the concert as a variation on the same theme: sugary sentimentalism and blue emotions.

[Show as slideshow]

Text: Ole Håvard Seland – ole.h.seland@unikumnett.no

Photo: Sissel Eikeland – sissel.eikeland@unikumnett.no

Foto: Pål Rake

For man skal ikke mange sekundene uti første låta før vi rives opp med rot av en hårreisende vokal anført av Marianne Sveen godt pakket inn i en massiv afroparykk for anledningen. Det er energisk, vrælende, rått og nesten litt burlesk. Kristiansandspublikummet synger med fra første låt, men vi får klar beskjed om at det ikke holder. Vi skal “ta av.” Det er ingen vei utenom.

Grunntonen for hele konserten er det ukonvensjonelle. En hyllest til det utradisjonelle. Det byttes på instrumenter, rare instrumenter, over en lav sko, uten at det blir gjort noe stor nummer utav det. Heldigvis. I låt nummer to “Demon Kitty Rag” fra debutplata “Le Pop” fra 2008 går vi fra barbershop til scattekor, altså vokalsolo, et musikalsk valg som vanligvis gir fatale flinkisvibber. Men når Katzenjammer signerer mikrofonene, låter det bare hipt.

Etter at musikkviteren Anne Marit Bergheim har spilt tre instrumenter på en og samme tid, instruerer hun publikum i teksten på låt nummer fire i settet:  “To The Sea.” Etter en litt treig start løftes taket i allsang og vi er alle vitne til at det svever vakkert over Kvadraturen. Jeg begynner å lure på om de virkelig kan holde det gående slik en hel konsert?

Men når Solveig Heilo, eller “bassmor” som det står skriblet ned etterfulgt av flere utropsteng på notatblokka mi, inntar ledevokalen på den irsk-folketoneish slash country inspirerte låta “Rock, Paper, Scissors” fra den nyeste plata “A kiss before you go,” avsløres noe av hemmeligheten bak jammerkattene. Ved å rulere på rollene i bandet hentes det beste ut fra hver av de fire NISS-utdannede jentene. Og dermed får vi følelsen av at det også tilføres noe nytt under hele konserten. For Heilo synger skammelig ektefølt. Hun også. Og dermed lander ikke taket på Kick denne kvelden likevel. Jeg tar meg selv i faktisk kaste øreproppene mine og heller ofre et par descibel og litt tinitus for å få med meg nøyansene i det ruskete men tilfingerspissene detaljspekkede lydbildet.

Etter en rolig ballade halvveis uti konserten, som faller litt igjennom og lander i bakgrunnen av de andre låtene, får vi høre et lekkert schizofrent ompabasert cover at Genesislåta “Land of Confusion.” Vi er raskt tilbake til kuler og krutt. Det slår meg at jeg er vitne til utøvere i en helt egen klasse. Med skeive taktarter og rockelåter som peker mot The Police, blir det tydelig at de kan de sitt fag. De mestrer også liveformatet til fulle i tillegg. Mellom låtene prater de løst om Kapteinsabeltann, Start og Kristoffer Hæstad. Et publikumsfrieri som treffer akkurat der det skal. Vi får til og med en innføring i bannskap. På sin plass.

Mot slutten av konserten glir låta “Hey Ho On The Devil’s Back” inn i fullt kaos, på grensen til at noen av oss faller av. De forlater scenen og publikum roper med blaude konsonanter “We want more” i hele 3-4 minutter, som er ganske lenge i en slik setting. Det hele avsluttes med et ekstranummer der Sveen tangerer Adele sin monstervokal i det hun, rart nok, ber oss alle om å komme oss hjem å ha sex, noe som blir høylytt bekreftet av den mannlige delen av salen. Om det kanskje ikke ble slik for oss alle, så fulgte iallefall terningen denne oppfordringen. Og dét er mer enn nok for de fleste av oss, vil jeg tro. Måtte det ikke bli lenge til neste gang Katzenkvinnene legger ut på sørlandstokt!

Foto: Pål Rake

Artist: Katzenjammer
Sted: Kick
Tid: 2. mars kl, 21
Cc: 250,-
Ant publikum: Ca 200, halvfullt
Terningkast: Seks

Tekst: Pål Rake – paal.rake@unikumnett.no

Foto: Martine Olsen

I starten av januar i år bestemte Christine Helland (regissør) og Reidum Lognvik Reinholdt (revysjef) seg for at de ville gjøre noe som kunne inspirere og engasjere. Etter Kultopia i fjor fikk de revytankene på plass, og det viste seg at flere syntes dette var spennende. Interesserte strømmet på, og nå i starten av mars (02. – 05.) kommer årets Studentrevy. Dette er laget av studenter som har brukt fritiden sin på å gjøre noe kreativt som de elsker, hvor alt er laget på egenhånd. Kapellmester er Magnus Drågenn.

Revyen varer ca 2 timer og vises på Østsia. Inngangen koster 85 kr og billetter kan allerede bestilles på www.armentilmaritbjorgen.com eller kjøpes ved inngangen.

Målet er at publikum skal få et innblikk i studenters univers, «studentlivet», hvordan vi ser på byen og lever. Hovedmålgruppen er studentene selv.

Vi oppfordrer folk til å se dette som et avbrekk før eksamenstiden. Få en god latter, underholdning og se folk ta initiativ! 18 frivillige studenter + studentband velger å lage dette frivillig utenfor skoletiden. Vi håper at folk tar turen på revyen for å se engasjementet til studentene og for å vise at man setter pris på det andre gjør.
Tekst og foto: Martine Olsen – martine.olsen@unikumnett.no

Førsteamanuensis Apostolos Spanos mener det er viktig å inspirere studentene slik at de kan tenke videre. Foto: Sandra Larsson

Hva ville du bli når du var liten?

- Fotballspiller, innrømmer Spanos. Jeg spilte mye fotball da jeg var liten, det var den første drømmen, som jeg da måtte avvikle da jeg var 20-21. Jeg fikk egentlig et tilbud om å spille profesjonelt, men da valgte jeg å sette meg ned med manuskriptene mine, fordi jeg da hadde blitt kjent med manuskriptverden, det latinske manuskriptet, og jeg hadde blitt forelsket! Det var dette jeg ville jobbe med resten av livet, forteller Spanos.

Hva er hoveddrømmen din?

- Det var å jobbe med manuskript, men i dag er denne hovedrømmen blitt byttet ut med tanken om å forandre verden, gjennom studentene mine. Vi skal vise dem at det finnes flere måter å forstå realiteten og forstå verden på gjennom å nå inn i hodene og hjertene deres. Slik kan vi forbedre universet. Jeg vil inspirere de til å gå videre med tankene. En ting jeg pleier å si til studentene mine er: Vi studerer historie fordi vi ikke har noe bedre å gjøre.

Hva er en typisk forelesning?

- Finnes det noe sånt, spør Spanos smilende og titter litt opp i luften. Nei, mine typiske forelesninger handler om å overraske studentene. Det er en forelesning som skal inspirere studentene, gi dem en idé som ikke står i pensum. Jeg deler tanker og ideer som inspirerer meg. Jeg skal også provosere og overdrive for å skape tanker, diskusjoner og debatter. Det jeg ønsker er at studentene skal gå videre med det, at de skal  fortsette å tenke på noe de har hørt om i forelesningene. Her om dagen sa jeg til studentene mine: Minst én av elevene skal, etter helt fantastisk sex, ligge å tenke på noe som kan forandre livet. Det er drømmen.

Hvorfor  flyttet du til Kristiansand?

- Jeg kom hit i år 2000 for første gang, for å se den nye Campusen. Jeg ble utrolig forelsket i landet. En annen grunn var at jeg hadde jobbet som journalist i fire år i Hellas, der jeg hadde sett mye korrupsjon på universitetet og i politikken. Dermed ønsket jeg  å jobbe et annet sted, der jeg kunne stole på staten og folkene rundt meg. Norge kom da i bildet, og som sagt, ble jeg forelsket med en gang. Det var ikke noe vanskelig valg.

Hvordan vil du beskrive deg selv som person overfor de som ikke kjenner deg?

- Med mine kones ord: Feit, dum og kjedelig.

Hvem inspirerer deg?

- Alle de som har visjoner og kjemper for dem.

Hva gjør du på fritiden?

- Jeg jobber, ler Spanos. Okay, jeg leser. Jeg elsker å lese. Jeg prøver også å jogge litt, det blir for det meste inne siden vi er i Norge, innrømmer Spanos.

Kort fakta:
-       Født i 1969
-       Bachelor i teologi
-       Diplom i Journalistikk
-       Master i paleografi
-       Doktorgrad i bysantinske studier
-       Oppvokst på Lesbos i Hellas
-       Flyttet til Kristiansand i 2003

Tekst og foto: Sandra Larsson

Foto: Kjartan Bjelland / Kilden.com

Til å være en nyere versjon av Romeo og Julie likner den veldig på en blanding av Romeo og Julie filmen fra 1996 og Grease. Likevel virket dette som et stykke som mest appellerer til ungdom og ung voksen i form av humoren og situasjonen som karakterene var i. Hoverollene i stykket var Rune Svendsen som Tony og Frida Jansson som Maria.

Handlingen foregår i Manhattan på 50-tallet. Det handler om to gjenger, hvor skillet er mellom den hvite arbeiderklassen ”Jet’ene” og innvandrerne ”Haiene” fra Latin Amerika. Det er opprørske ungdommer som slåss om områder og forakter hverandre i tydelig rasisme. Inne i dette dramaet har vi romantikken mellom Tony og Maria som er en parallellhistorie med gjengoppgjøret.

Foto: Kjartan Bjelland / Kilden.com

Spennende nok at det var fornorska, men at den kvinnelige hovedrollen snakket på svensk, at det ble noen spanskgloser og ellers en blanding av norske dialekter gav ikke helt den amerikanske følelsen. For ikke å henge seg opp i det, var det ellers spennende, hvor kanskje humoren og ordbruket var noe moderne, men de var flinke til å synge. Derimot kunne Frida som vi hører er en utdannet operasanger vibrert litt mindre på stemmebåndet og heller fått teksten tydeligere.

Til det positive så var dansingen og musikken helt strålende. Orkesteret gjorde en god jobb med å få fram både de latinske rytmene og funky jazz som skapte stemningen gjennom hele stykket. Dansingen var også noe av det som gjorde stykket interessant å se på. Skuespillerne viste god flyt og kommunikasjon med hverandre på scenen, noe som gjorde dansingen levende.

Første delen av stykket var oversiktlig og forklarende. Slutten var på en annen side mye raskere og ting skjedde hele tiden uten at vi faktisk kunne vite konsekvensen av handlingene. Selve historien vil jeg selv si manglet noe ved at den sluttet så brått, med mange spørsmål som satt igjen, men det var klart og tydelig hva som hadde skjedd og hvorfor ting skjedde. Alt i alt var det en ganske fascinerende musikal og mye som fanget oppmerksomheten min, men jeg vil nok bare se den en gang.

Tekst: Martine Olsen – martine.olsen@unikumnett.no

Karrieredagsstyret er spente før den store dagen. Foto: Pia Lehtinen

Ein dag med 80 bedrifter

Totalt sett er det 80 bedrifter som er med på karriedagen i Grimstad i år. Det er alt frå dei små, lokale til dei større, internasjonale verksemdene. Kvar bedrift høyrer til minst eit av områda teknologi, økonomi og media. Bedrifter med gullsponsoravtale presenterer seg frå klokka 11 til 13 den 9. februar. Dette gjeld Aker, National Oilwell Varco, Skanska og Veidekke/Br. Reme. Dei gjer også speedintervju med studentar etter avtale utover dagen. Klokka 13 følgjer fellesopning med velkomsttalar og framvising av ein kort film om universitetet og samarbeidspartnarane det har i dag. Karrieredagen er ferdig klokka 17, og to timar etter det startar karrierekveld på Bluebox. Der blir det underhaldning med ein standup-komikar og deretter ein festkveld med musikk. Bedriftene kan også delta.

Frå studie til jobb

- Det skal bli muligheit for å få informasjon om og kome i kontakt med aktuelle arbeidsgivarar for framtida. Det er noko som vi fokuserer veldig på i år. Vi skal engasjere studentane mykje meir og gjere dei bevisst om dagen: om korleis dei førebur seg i forkant, om kva dei kan gjere på dagen og kva dei kan gjere i etterkant for å oppretthalde kontakten. Dette er både med tanke på sommarjobb og framtidig arbeidstakar.
Ifølgje medlemer av karrieredagsstyret er det viktig å begynne tidleg med å bygge nettverk, gjerne allereie i første eller andre studieåret.
- Karrieredagen er ein unik muligheit for å bygge nettverk. Bedriftene er oppriktig interessert i å kome i kontakt med studentane.
Styremedlemene meiner at det viktig for studentar å bli motiverte til å ta steget inn i karrieren og informere seg om korleis ein kjem inn dit. Dei kjem til å stå på stand i universitetshallen fram mot sjølve karrieredagen for å informere studentar, og kjem då til å dele ut lister med kva studentar bør gjere før, under og etter denne dagen. Arrangementet er også for studentar frå universitetsavdelinga i Kristiansand, så det skal kome informasjonsstand også dit.

Tekst: Targeir Attestog – targeir.attestog@unikumnett.no

Foto: Dina Møll Schoder

Den døgngamle nyheten om den tragiske bortgangen av Anders Askildesn Eikås fra Honningbarna blåste en enda kjøligere bris over Kristiansands-publikummet denne islagte onsdagskvelden. Men Marit Larsen har, tross sin relativt unge alder, allerede lagt bak seg 13 år som artist, og kan sitt fag. Vi hviler trygt i hennes erfarne hule hånd gjennom hele konserten. 

Det første som slår meg denne kvelden, er hennes strålende valg av rutinerte musikere. Norges udiskutabelt beste og kanskje mest brukte trommeslager Torstein Lofthus (Shining b.la.) leverer hjerteslag av en annen verden allerede ved første låta Don’t Move, fra Larsens tredje plate “Spark.” Hildegunn Reigstad (Garness) på perkusjon korer klokkeklart sammen med gitarist Tommy Kristiansen (D’sound b.la.) Torjus Vierli, tidligere musikkstudent fra den gang Høgskolen i Agder leverer en hårreisende Rhodes (med vreng) solo, i tillegg til å traktere synth og piano. Tor Egil Kreken (Shining bl.a ) sørger for at ølglassene skjelver litt mer enn vanlig av de lekre basslinjene. Skjeldent har man gleden av høre et så samspilt monsterband og skjeldent har jeg hørt så godt skrudd lyd på Kick.

Egil Olsen. Foto: Dina Møll Schoder

Marit Larsen trakterer både tangenter og gitarer, samt leverer en vokal med like stor integritet som uskyldighet. I de noe få gangene hun prater til oss, mellom de 18 låtene, velger hun å skryte av alt fra venuen og scenearbeidere til oppvarmingsartisten Egil Olsen. Sistnevnte burde i så måte nevnes, for han gjorde en formidabel jobb både musikalsk og formidlingsmessig i forkant av konserten.

Larsen virker gjennomgående ærlig, flørtende og selvsikker. Hun deler mer enn gjerne av intim kjærlighetslyrikk, samtidig som hun fortsatt holder oss på en armlengdes avstand, akkurat som jenta som vakkert blunker bekreftende til deg, akkurat i det hun går av bussen og forsvinner ut i høstmørket. 

Halvveis i settet får vi servert avkledde og roligere låter som vakre Keeper Of The Keys og I Can’t Love You Anymore, co-skrevet med Teitur i New York. Det er før hun smeller i gang med tittelsporet fra plata The Chase (2008) og holder det gående med mer eller mindre “hits” helt til siste tone når bakerste rekke, bestående av en gjeng middelaldrende menn som konkurrer om hvem som kan prate høyest og tafse mest. 

Larsen fremstår helhetlig som edruelig og voksnere i utrykket. Aldri tar hun det helt ned til det pinlig intime, og vi får heller ingen storslagne såkalt stagedivemoments. Det kreves intergitet og mot for å tørre å ikke alltid male med de sterkeste fargene. Magien finner man i detaljerte nøyanser. For det er låtene, melodiene og arrangementene som skiller Marit Larsen ut fra andre artister som operer i samme sjanger. Her trengs ingen lettkledde kropper, klein koregorafi eller ihjelslåtte oljefat. Låtene når inn til publikum uten ytterligere hjelpemidler. Marit Larsen er ikke bare en artist, men også en fullblods musiker. 

Avslutningsvis synger publikum uoppfordret med, og Marit Larsen applauderes inn til to ekstranummer. Wow-faktoren uteblir, men til fordel for behaglige frysninger. Og det føles så riktig denne onsdagskvelden. Jeg sitter igjen med en skjelden vakker konsertopplevelse. Et etterlengtet glimt av en solstråle i en ellers grå og kald uke. 

En sterk, sterk femmer!

Sted: Kick Tid: 1. februar, kl 2100 Cc: 300,- Ant publikum: ca 400, nesten fullt

Tekst: Pål Rake – paal.rake@unikumnett.no

Foto: Dina Møll Schoder

Noen av talentene fikk gleden av å hilse på statsministeren og fortelle ham om talentprogrammet. Fra venstre: Jens Stoltenberg, Nikolai Høibo, Svanhild Breive, Anne- Britt Halonen og initiativtaker bak Talentjakten, Per Andrew Lier. Foto: Dina Møll Schoder

De tolv studentene som er med i talentprogrammet TALK Forum Talentjakten fikk på forhånd beskjed om at de i løpet av konferansen skulle konkurrere i nettverksbygging. Formålet var å fortelle flest mulig om organisasjonen TALK Forum, en møteplass for studenter og næringsliv. Studentene skulle selge inn programmet til ulike næringslivsledere og forsøke å skaffe potensielle sponsorer.

Presentere, kartlegge, «close»

Magnus Krogstad (22) gjør seg klar til konkurransen i nettverksbygging. Foto: Dina Møll Schoder

Magnus Krogstad (22) er en av studentene som deltok i konkurransen. Han syntes oppgaven var spennende, men innrømte at han var litt nervøs.
- Det er ikke hver dag man gjør dette. Likevel har jeg jobbet en del med salg og har derfor forutsetninger for å klare det ganske greit.
Strategien han hadde tenkt å benytte seg av var å introdusere seg selv og Talk Forum. Deretter ville han høre om bedriftene har kontakt med studenter, samt hvor de ansetter fra.
- Planen er å presentere, kartlegge, «close». Jeg vil tro at det er et lettsolgt produkt da de fleste bedrifter ønsker å ha tilgang på dyktige ansatte i fremtiden, sa han før han gjorde seg klar til dyst.

Et mer kompetent næringsliv

Studentene fikk også muligheten til å hilse på statsministeren og fortelle ham om programmet. Stoltenberg med regjering er opptatt av å fremme tiltak som bidrar til å utvikle talenter, og mener det er viktig å fokusere på kunnskapsutvikling.
- Gode ledere er en mangelvare. Det er derfor viktig å satse på ledelsesutvikling. Dette for å utvikle talenter som kan bidra til at vi får et mer kompetent arbeidsliv, sa Stoltenberg.
Han synes Universitetet i Agder har tatt viktige skritt i riktig retning ved å øke antall studieretninger. Blant annet har utdanningskapasiteten for ingeniører økt betraktelig de siste årene. Statsministeren har ved flere anledninger besøkt UiA, og ifølge ham selv har han blitt møtt av entusiastiske og dyktige folk.
- UiA kan på mange måter fungere som et forbilde for andre universiteter, mener statsministeren.

Et beriket nettverk

Magnus Krogstad stiftet flere bekjentskap i løpet av dagen samtidig som han ble to visittkort rikere. Han presiserte at han kun hadde tid til å mingle i én time, noe som tilsvarer et grovt snitt på to visittkort i timen. Likevel fikk han et bedre innblikk i næringslivet i Agder- regionen og hvilke muligheter han har hvis han velger å bli værende etter endt utdanning. I tillegg lærte han at en viktig grunn til at mange deltar på slike konferanser er for å bygge og vedlikeholde nettverk. Selv skal han fortsette å utvide sitt eget nettverk.
- Jeg kommer til å benytte de mulighetene jeg får til å bli kjent med både representanter fra næringslivet og medstudenter. Det første nettverket jeg må jobbe for å få opp er imidlertid det trådløse nettverket på hybelen min, røper 22- åringen.

• Talk Forum: En organisasjon som stimulerer til nettverksbygging mellom studenter og næringslivet i Agder, delt inn i Talk Forum Konferanser og Talk Forum Talentjakten.
• Talentjakten: Talentprogram for studenter i Agder. Tolv deltakere har på bakgrunn av en intervjurunde hos Manpower blitt plukket ut til å bli bedre kjent med næringslivet i Agder. Les vår tidligere sak her.

Tekst: Cecilie Hovde – cecilie.hovde@unikumnett.no