• FORSIDE
• NYHETER
• KULTUR
• SPORT
• DEBATT

Året var 2000 da Doves kom med sitt debutalbum Lost Souls. Dette var før 11. september, og verden var annerledes da.

Det var rom for mykere musikk i årtusenets uskyldige, bekymringsfrie ungdom, før svineinfluensa, terrorisme og global oppvarming ble husholdningsbegrep - og det var nettopp dette Doves leverte.

Skyer på horisonten
Den forsiktig optimistiske sounden som gjør seg kjent fra første sang følges opp med en gradvis synkende, nølende melankoli. Bunnen av denne kurven nås med Sea Song, hvor teksten like godt kunne vært de siste ordene til en gammel krigsseiler, forbitret av tidens tann og etterkrigstidens likegyldighet ovenfor veteranene. Men det går heldigvis oppover igjen. Herfra gjør de optimistiske lysglimtene seg stadig oftere bemerket før platen midtveis gjennom ombestemmer seg, innser at livet er rimelig ålreit og skaper en atmosfære som dirigerer tankene mot 90-tallet og ungdommens idylliske sommerdager.

Som Portishead på prozac har Doves med Lost Souls prestert å lage et album som blander melankoli med forsiktig utforskende optimisme; dette er som lyden fra et parallelt univers hvor Radiohead ikke tar seg selv høytidelig og bare synger litt om livet. På sett og vis fremstår dermed Lost Souls som en følelsesmessig berg-og-dalbane, men hvor vognene kjører i komfortabelt sakte tempo og høydeforskjellen mellom berg og dal er rimelig beskjeden.

Helt greit å være trist artist
I ettertid fremstår det som tydelig at dette albumet er en følelsesmessig refleksjon av både bandet som en kollektiv organisme og de individuelle menneskene som utgjør det.  I tiden mens platen ble satt sammen døde nemlig bandets manager Rob Gretton - som forsåvidt også hadde vært manager for New Order og hipster-yndlingen Joy Division - av et hjerteinfarkt. Slikt kan sette spor på ei plate.

Dette var hverken første eller siste nedturen bandet har gått gjennom. Halvparten av bandet utgjøres av de gitarspillende tvillingene Andy og Jez Williams; på brødrenes bursdag i 1996 brant bandets musikkstudio ned. Dette kan betraktes som hell i uhell, da bandet frem til dette punktet hadde produsert dance-musikk under navnet Sub Sub - med resultater som generøst kan kalles middelmådige. Medlemmene bestemte seg for å bytte musikalsk retning og forandret navn til Doves. Sånn sett ordnet altså ting seg rimelig greit, og bandet benekter stadig i intervjuer at de er deprimerte, snarere tvert i mot. Dermed går det tydeligvis an å lide for kunsten uten at det skal gå ut over humøret.

Terningkast 4

Kommentarer

Legg til kommentar

Navn:

E-post: (vil ikke publiseres)

Kommentar:

     

Hva er hovedstaden i Norge? (sikkerhetspørsmål):

Alle feltene må fylles ut

NYHETER

SPORT

DEBATT

Siste 5

SISTE 5 FRA NYHETER

• 21:02

  Nektet SiA-støtte

• 21:02

  Kantineansatte lei

• 21:02

  SiA-kiosk bryter lov

• 21:02

  Pir6 kan bli nedlagt

• 22:10

  Skaper gründere

SISTE 5 FRA SPORT

• 16:08

  Start – RBK 2-3

• 22:02

  Stappfullt på Spicheren

• 20:09

  Udjus stoppet gamle lagkamerater

• 17:03

  Lite folk på gratisfotball

• 00:12

  Drømmen om å bli fotballstjerne

SISTE 5 FRA DEBATT

• 14:10

  Om å bruke litt av vår studietid til å stemme

• 15:08

  Samfunnsfiender