[Skriv ut] Skrevet ut fra: http://www.unikumnett.no
– Utviklingen har vært ekstrem på denne fronten de siste årene, sier Svenn-Arne Dragly, leder
i FriBit og en av initiativtakerne til kampanjen.
Han krever nå et politisk engasjement, og mener velgerne fortjener svar. De har derfor i dag sendt ut spørsmål til alle politiske partier, og gitt dem en frist til 28. august med å svare.
– Den raskt økende teknologiske fremgangen må ikke bli en årsak til at politikerne avstår fra å røre ved disse spørsmålene. I stedet må det være en god grunn til å ta disse sakene på alvor og gi velgerne svar på hvordan de vil handle.
Stor kampanje
Organisasjonene har tatt inspirasjon fra krevsvar-kampanjen som startet opp i forbindelse med den såkalte «Max Manus-saken». Rettighetshaverne, med Advokatfirmaet Simonsen i spissen, gikk til sak mot bredbåndsleverandøren Lyse. Målet skal ha vært å avsløre personen som sto bak ulovlig kopiering og distribusjon av filmen med samme navn på nett. Kjennelsen ble holdt hemmelig, og det er svært få som vet hva den sier.
Kampanjen ble en bevegelse på nettsamfunnet Twitter med initiativ fra teknologikommentator Anders Brenna. Dragly mener at spørsmålene som reiste seg rundt saken er viktige, men at den også bør settes inn i en større helhet. Derfor ønsker de nå å kreve svar av alle politiske partier og sørge for oppmerksomhet rundt disse sakene.
– Flere politikere har gitt uttrykk for at disse spørsmålene ikke vil bli valgkampsmateriale, sier Dragly.
Men det er ikke bare fildeling. Det dreier seg like mye om personvern. Det mye omtalte EU-direktivet, Datalagringsdirektivet, vil åpne for en lagring og kartlegging av våre internettvaner, men også e-post, sms og samtaletrafikk. Ingen vet nøyaktig hvordan loven ville bli håndhevet i Norge, nettopp fordi politikerne enda ikke har tatt stilling til saken. Det er forventet at det må tas et standpunkt i løpet av de kommende årene. Dragly mener derfor det er viktig å få politikerne i tale før valget er over.
– Internett er en sterkt voksende samfunnsarena. Da er det viktig at vi tvinger politikerne til å ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til denne arenaen, sier han.
Denne sommeren har det blitt arrangert en bloggstafett over hele landet mot Datalagringsdirektivet. Til nå har over 130 bloggere deltatt og debatten pågår fremdeles.
Krev Svar er en kampanje som åpner for synspunkt og spørsmål fra alle parter, uavhengig av politisk ståsted og ideologi. Den åpner også for debatt med alle som har ulike meninger og holdninger til hva nettets fremtid skal innebære.
Ønsket ikke å gi svar
Ikke alle fikk svart på undersøkelsen. Da fristen gikk ut hadde FrP, NKP, Arbeiderpartiet, Venstre og SV registrert svarene sine. H og KrF meldte at de ikke ønsker å gi et offisielt svar. Rødt har meldt at deres svar skal komme i løpet av helgen. Senterpartiet har ikke respondert.
Av de som svarte var det kun AP som ikke var fullstendig mot direktivet. De fremmet at et slikt direktiv ville kunne ha potensiell nytteverdi, men ønsket heller ikke å direkte støtte innføringen av det.
KrFs informasjonsrådgiver Hildegunn Bemsen beklager at de ikke har svart på spørsmålene.
– Det har ikke vært meningen å ikke svare. Jeg skal sjekke ut hvem som står bak, og vi kommer til å avgi svar så fort som mulig. KrF har absolutt meninger om dette.
I følge Senterpartiet er svarene på vei. Høyre står på avgjørelsen om å ikke svare.
– Vi har ikke kapasitet til å svare på det. Dette skyldes at vi ikke har nødvendig kompetanse i vårt sekretariat til å svare utfyllende på spørsmålene, sier Høyres stortingsrepresentant Olemic Thommessen.
Hvordan tror du folk ser på at deres svar uteblir?
– Det er vel den risikoen vi må ta. Det gir sikkert ikke noe godt inntrykk. Vi får mange henvendelser, og vi rakk ikke å svare. Mine dager er fullbooket og totalt har vi fått rundt 40 henvendeleser rundt dette med personvern og Datalagringsdirektivet.
FrP var først ute med å sende sine svar. Thommessen har følgende kommentar til dette.
– Vi kan godt koke sammen noen svar, men det er ikke en seriøs måte å gjøre det på i et så viktig spørsmål, i en omfattende sak.
Han tror likevel direktivet vil bli innført.
– Ingen vil gå mot EØS-avtalen, men vi svelger det likevel. Høyre mener det er sterke personvernhensyn som er gjeldene her, men når det først kommer via EØS-avtalen, må vi innføre det.
– Når det gjelder ”Max Manus”-saken er den problematisk i forhold til personvern, men vi ønsker å beskytte rettighetshaverne. Samtidig er vi er opptatt av at private aktører ikke skal leke politi. Det er en politisak.
FrPs svar kom til dels overraskende på Dragly.
– Med tanke på hvor aktivt FrP har kjempet for artisters opphavsrett i fildelingsspørsmålet, kan det være litt overraskende at de nå ser ut til å ville prioritere personvern på bekostning av dette.
Det har ikke lykkes Unikum å få noen kommentar fra IKT-politisk talsmann i FrP, Ulf Erik Knudsen
Avhengig av donasjoner
FriBits samarbeidspartner EFN har ikke aktivt gått ut mot kampanjen. Dragly forklarer forholdet mellom organisasjonene.
– EFN har ikke uttalt seg om Krev Svar-kampanjen. EFN er en organisasjon som av natur engasjerer seg på saker som omfatter personvern på nett. Det virket derfor naturlig å samarbeide med dem og dermed danne en større interesse.
FriBit finansieres ved hjelp av støtte fra diverse organisasjoner. De har ikke bakgrunn i norske politiske partier.
– FriBit er i utgangspunktet en grasrotsorganisasjon bestående av engasjerte ungdom. Det er dog ikke noe i veien for at gruppen kan samarbeide med politiske partier på saker hvor de enkelte partiene har en felles interesse med FriBit - eksempelvis datalagringsdirektivet.
– FriBit er avhengig av donasjoner fra sine medlemmer for å opprettholde kontordrift. Vi har godtatt et tilbud om gratis hosting av sine nettsider fra et privat webhostingfirma, avslutter Dragly.