I dag 8. mars er det 100 år siden, at norske kvinner for første gang markerte kvinnenes kampdag. Fortsat er det mye å kjempe for i likestillingens navn.
Demokratiske rettigheter kommer ikke av seg selv.
Da Norge kunne feire sitt 200 års jubileum for den norske grunnloven i 2014, var det nok de færreste, som tenkte, at kvinner ikke var skrevet inn i konstitusjonen til å kunne stemme i 1800-tallet. Denne rettighetten var forbeholdt menn, først og fremst de rike blant eliten.
I 1913 hundre år etter fikk kvinner stemmeretten til valg og ytterligere seks år skulle gå, før også folk på fattighjelp fikk full stemmerett.
Den første kvinnelige kvinne på Stortinget var Anna Rogstad i 1911, og etterpå skulle den norske politikken og samfunnsliv bli revolusjonert innenfor likestillingen. Kvinner fikk nå lov til å drive egen næringsbedrift og ha egen økonomi.
Ny arbeidslov vil ramme kvinner
8. mars 2014 hadde Norge sin største protestdemonstrasjon på mange år. Der mottok regjeringen stor misnøye grunnet sin endring av abortlovgivningen.
I år er fokuset rettet mot endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene åpner opp for flere midlertidige ansettelser og færre faste stillinger. Dette vil især ramme kvinner på arbeidsmarkedet.
En fersk undersøkelse, som Likestillingsombudet har gjort, viser at annenhver norske gravide diskrimineres i arbeidslivet. Desuten får hver fjerde kvinne som er ansatt i ett vikariet ikke forlenget sin stilling ved graviditet. Kvinnene er ikke frigjort innenfor arbeidslivet så lenge de ikke er frigjort i kraft av sitt kjønn.
Frigjøringskampen gjelder alle
Berit Austveg bidrar i debatten omkring kvinners rettigheter. Austveg er bl.a. leder i styret for Reproductive Health Matters, og hun er også seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Hun sier at lovgivning ikke betyr noenting for forekomsten av abort. Det er et paradoks at land med strenge abortlover har høye aborttall. Hun sier at dem som virkelig betaler prisen for et samfunn uten trygg, selvbestemt abort er fattige, gravide kvinner.
Til likhet med dagens situasjon omkring tiggerforbudet, kan det spørres om ulovliggjøring, og dermed også tabu, bidrar med å fjerne problemet, eller om det kun bidrar til å skjule det. Om et problem er skjult kan det ikke gjøres noe med. Når vi ser hvordan loven om selvvalgt abort har bidratt med å utjevne sosiale forskjeller, så forstår vi også hvordan kvinnenes sak styrkes av initiativ fra kvinner selv.
Markeringer i hele verden
Den internasjonale kvinnekampen markeres i hele verden.
I dag begynner appeller og tog på Øvre Torv kl. 13.30 i Kristiansand. I Oslo starter arrangementet på Eidsvolls Plass kl. 14 og i Arendal ved Kanalplassen kl. 17.
I fjor ble det ikke arrangert noe tog i Arendal. Den dagen var det mange som spurte seg spørrende til hvorfor det ikke var noen markering. Svaret var at ingen tok initiativ. Om kvinnene ønsker å opprettholde og utvikle sine rettigheter, må de samles i kraft av sitt kjønn og selv si hvordan kvinner lever best. Dette er ikke noe menn kan avgjøre.
God kampdag til alle!
Tekst og illustrasjon: Lasse Witt og Kristoffer Andersen – nett@unikumnett.no
Les desuten innlegg fra 8. mars 2014: Feminisme er også for menn
.jpg){kind=link}