Norsk undersøkelse viser at forekomsten av spiseforstyrrelser er mye høyere hos unge eliteutøvere enn hos andre ungdommer- og at det kan forebygges.
«Dagens medisin» presenterte i januar en norsk studie, gjennomført av doktorgradsstipendiat Marianne Martinsen, som viser at forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere hos unge eliteidrettsutøvere enn hos jevnaldrende. Undersøkelser gjort på førsteklassinger ved forholdsvis vanlige videregående skoler og toppidrettsgymnas viser at selv om elever ved vanlige videregående har høy forekomst av symptomer på spiseforstyrrelser, er det flere ved toppidrettsgymnasene som har en klinisk spiseforstyrrelse.
Monica Klungland Torstveit, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, synes resultatene fra studien er interessante.
– Jeg synes resultatene er spennende. Noe var forventet og noe er overraskende, sier Torstveit. Det mest gledelige funnet i denne studien er selvsagt at det ser ut til å være mulig å forebygge spiseforstyrrelser blant unge kvinnelige utøvere.
Nytter å forebygge
Det er ikke noe nytt at idrettsutøvere innen enkelte idretter er overrepresentert i forhold til resten av befolkningen, men nå viser det seg altså at idrettsutøvere er utsatt allerede i ung alder. Selv om undersøkelsen peker på at unge idrettsutøvere er mer utsatt for spiseforstyrrelser, gir undersøkelsen også håp. Studien viser nemlig at spiseforstyrrelser blant unge også kan forebygges.
Som en del av studien ble det gjennomført et intervensjonsprogram med fokus på blant annet selvfølelse, mental trening, vekst og utvikling. I følge «Dagens medisin» resulterte intervensjonen i en risikoreduksjon på 90 prosent for nåværende slanking og 53 prosent reduksjon for gjentatt forsøk på å gå ned i vekt. Blant gutter var det ingen forskjell.
– Det er et unikt funn i verdenssammenheng da ingen andre studier har gjort noe tilsvarende, kommenterer, Torstveit.
Det er synd forskerne ikke fant samme effekt blant guttene, men uansett er dette et svært positivt forskningsfunn.
En utsatt gruppe
Mens «vanlige» ungdommer oftere prater om og tenker på å slanke seg, viser studien at det er de unge utøverne som faktisk gjør noe med det. Dette er paradoksalt da unge utøvere som utdanner seg innen idrett forventes å ha mer kunnskap om kropp, trening og kosthold enn jevnaldrende. Resultatene overrasker likevel ikke Torstveit.
– Vi må ikke glemme at disse utøverne, til tross for ofte god kunnskap om trening, er utsatt for et stort press om prestasjoner på mange områder. Å lykkes i toppidretten handler ofte om marginer, og for noen kan det ende med at de forsøker å kontrollere mat, kropp og vekt i den tro at det skal utgjøre den lille forskjellen som gjør de hakket bedre i idretten sin. Vi som jobber med utøvere ser imidlertid ofte at det kan ha motsatt virkning.
Uavhengig av idrett
Også tidligere undersøkelser har vist at forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere blant toppidrettsutøvere enn resten av befolkningen. Det har da vært fokus på at utbredelsen av spiseforstyrrelser særlig har funnet sted innen idretter der vekt ses på som å ha betydning for prestasjon. Dette ser ikke ut som å være en faktor av betydning for de unge utøverne. Torstveit uttrykker også at dette er noe overraskende i forhold til tidligere forskning.
Marianne Martinsen som står bak studien sier til «Dagens Medisin» at dette kanskje kan forklares nettopp med utøvernes unge alder, og at de ennå ikke er blitt påvirket av idrettsmiljøet og idrettens krav om lav vekt. Torstveit støtter denne forklaringen, men legger til at det kan være andre faktorer som spiller inn enn idrettens forventinger til vekt.
– Selv om ikke kravet om lav vekt og tynnhet er fremtredende i de tradisjonelle ikke-vektavhengige idrettene, kan det være andre krav til kropp og prestasjon som kan være risikofaktorer for utløsning av spiseforstyrrelser i disse idrettene.
Jentene overrepresentert
Ikke overraskende viser studien at jenter er overrepresentert i forhold til utvikling av spiseforstyrrelser. Både blant eliteutøverne og i kontrollgruppen fant forskerne en overvekt av spiseforstyrrelser blant jentene. Blant eliteutøverne var det henholdsvis 14 prosent av jentene mot 3,2 av guttene som hadde spiseforstyrrelser. I følge Martinsen er dette overraskende høye tall.
– Jeg tror det viktigste å ta med seg fra denne undersøkelsen er at vi må være oppmerksomme på at spiseforstyrrelser rammer både unge jenter og gutter i toppidretten. Vi må identifisere disse på et tidlig stadium og aller helst forebygge utviklingen av spiseforstyrrelser slik denne studien viser at faktisk er mulig, sier Torstveit.
Veien videre
Torstveit har mye erfaring som forsker på feltet, og var blant annet prosjektleder ved prosjektet Aktiv Ungdom med Overskudd (2010-2011) hvor ca. 2600 førsteklassinger ved videregående skoler i Agder deltok. Hovedfunnene knyttet til forstyrret spiseadferd viste at flere jenter enn gutter rapporterte symptomer på forstyrret spiseadferd. Det var også flere elever ved yrkesfaglig studieretning som rapporterte dette enn elever ved allmennfaglig studieretning og idrettslinjer. Totalt 55% av førsteklassingene rapporterte symptomer på forstyrret spiseadferd.
– Med disse funnene har vi konkludert med at det er svært viktig å ha fokus på ungdom generelt og ikke bare idrettsungdom når det gjelder risiko for spiseforstyrrelser. Det kan faktisk se ut til at på lavere nivåer er deltakelse i idrett beskyttende fremfor å være risikofaktor for forstyrret spiseatferd. Vi må imidlertid uansett ha søkelyset på jenter, men også på gutter og spesielt være oppmerksomme på elever på yrkesfaglig studieretning.
Torstveit understreker også at i arbeidet med forebygging må trenere og andre resurspersoner ha et reelt syn på spiseforstyrrelser.
– Jeg tror mange har en tendens til å tenke tynnhet og anoreksi når de tenker spiseforstyrrelser, men vi må være veldig oppmerksomme på at det kun er de aller færreste som lider av denne type spiseforstyrrelse. Det er svært viktig at alle som jobber med idrettsutøvere vet at de aller fleste som lider av forstyrret spiseatferd eller spiseforstyrrelser er helt normalvektige og vi kan ikke se på dem om de har en spiseforstyrrelse eller ikke.
- Studien som det henvises til er en del av Doktorgradsstudien “Idrett, helse, kropp og prestasjon” som er et forskningsprosjekt ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, og er et av sju delprosjekt i samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett. For mer informasjon: www.sunnjenteidrett.no
- Er du bekymret for deg selv eller noen andre?
Bekymringstelefonen for spiseproblemer: Tlf: 481 54 444
SiA Helse: www.sia.no/helse
Tekst: Dina Møll Schoder – dina.schoder@unikumnett.no
Foto: Colourbox/Pressefoto
