Større krav til portprøven og ny eksamensordning i HI-110. Dette er blant endringene som blir gjort i bachelorprogrammet i historie.
Siden høsten 2012 har bachelorprogrammet i historie vært gjennom en omfattende evaluering. Nå foreligger endringene, som trer i kraft fra studiestart neste høst. Et eksternt evalueringspanel bestående av fagpersoner fra NTNU og Universitetet i Bergen, en masterstudent fra Universitetet i Agder, samt to fra universitetets eget historikermiljø har gått grundig gjennom programmet, og kommet med sine vurderinger.
Deretter har UiAs historikermiljø foretatt en egenevaluering, kommet med sine innspill, og i stor grad rettet seg etter de endringer som det eksterne evalueringspanelet foreslår.
Vi har revidert hele programmet, og foretatt en del justeringer på bakgrunn av det som evalueringspanelet har foreslått, sier Nils Justvik, studiekoordinator for historie ved Universitetet i Agder.
Evalueringsprosessen er nå helt i sluttfasen, og vil etter alle solemerker bli innlemmet i studieplanen fra 1. august 2013. Justvik legger til at det kan komme små påpekninger, men sier han tviler på at det blir annet en helt overfladiske endringer.
Høy strykprosent
Evalueringspanelet fikk klar beskjed om å gå 100-emnene nøye etter i sømmene. Noe av grunnen til dette er strykprosenten for HI-110, et oversiktsemne for norsk og europeisk historie fra år 800 og frem mot 1800. Her har strykprosenten ligget på rundt 50 prosent de siste årene.
-Akkurat dette er veldig ubehagelig for oss. Derfor ga vi klar beskjed til evalueringspanelet, en ren bestilling, om at de måtte se nøye på HI-110, sier Nils Justvik.
Som en konsekvens av dette blir det tatt grep. Emnet deles i to, med to eksamener. Først gjennomgås perioden fra 800-1500, med eksamen midt i semesteret. Deretter fokuseres det på den siste delen frem mot 1800, med eksamen i ordinær eksamensperiode.
Justvik vedgår at de siste års resultater tyder på at pensum i emnet har vært litt for omfattende. Nå skal det strammes inn. Nystruktureringen skal sørge for at bare de mest relevante temaer til hver av de to eksamnene behandles.
-Fremover vil vi være nøye med å ikke utvide pensum for mye. Kanskje er det en del forelesninger som vil gå ut, rett og slett fordi de går utenfor pensum. Fokuset skal ligge på Europa og Norge, forteller studiekoordinatoren.
Vanskelig overgang
Han har tro på at disse endringene vil redusere strykprosenten. Samtidig tror han at årsaken til den høye strykprosenten er sammensatt:
-I HI-110 møter studentene flere temaer de ikke er veldig kjent med. Det er langt tilbake i tid, og over et langt tidsspenn. Det er utfordrende, mener Justvik.
Flere studenter sliter med å takle overgangen fra videregående til universitetet, tror Justvik.
-Historie er et studium med veldig lite obligatorikk. Mange opplever nok dette som den store friheten, og dersom man ikke er vant til å ta ansvar for egen læring, så kan studentenes «lyckliga dagar» bli litt vel lykkelige. Her er det ingen som holder dem i ørene. Og eksamen kommer når den kommer, utdyper han.
Portprøven endres
Nå innføres det litt tøffere krav til studentene, gjennom at portprøven til oversiktsemnene endres. Justvik forteller at emneansvarlig står litt fritt til å definere hva slags port elevene møter, men historikermiljøet har vedtatt at portprøvene nå i større grad skal vektlegge refleksjonsevne, og dermed stilles det større krav.
-Vi ønsker å ansvarliggjøre studente ytterligere gjennom portprøven. Vi «tvinger» dem inn i et mer aktivt studentliv, sier han.
Dette er et grep også studentene har forståelse for.
-Det er på sin plass. Tidligere har flere av portprøvene vært for enkle, nesten utelukkende basert på faktakunnskap. En liten stund foran et leksikon, og du besto, sier Jonathan Marianayagam, tillitsvalgt for historiestudentene.
Justvik forteller at portprøvene ble innført ved forrige femårige evaluering av bachelorprogrammet i historie. Den gang var situasjonen at universitetet hadde veldig mange studenter på papiret, mens det i praksis var langt færre. Portprøven skallet av 30-40 stykker, forteller Justvik. Han bekrefter at terskelen for å bestå portprøven har vært svært lav, med noen få enkle spørsmål.
Også når det gjelder portprøven skjer de største endringene i HI-110. Innenfor dette emnet vil det bli arrangert tre seminarer i hver periode, som vil erstatte portprøven. Studentene vil måtte være til stede ved to av tre seminarer i hver periode for å få gå opp til eksamen.
Økonomiske begrensninger
Det vil brukes forskjellige typer portprøver, med forskjellige elementer, i de andre oversiktskursene Også det eksterne evalueringspanelet kom med innspill i forhold til portprøvene. De bemerker i sin rapport at dagens portprøver har mest administrativ effekt i forhold til å avdekke «ikke-reelle» studenter. Panelet anbefaler å vurdere muligheten for portprøver med et «høyere pedagogisk ambisjonsnivå», og skriver videre at skriving av tidligere eksamensoppgaver ville gitt større læringseffekt, og samtidig hekte av flere «ikke-reelle» studenter enn dagens ordning.
Ifølge Nils Justvik er innspillet fra panelet vurdert, men at økonomien gjør at de ikke har råd til å gjøre mer ut av portprøven.
-Det er jo en liten hemsko med dette, at vi har et så sterkt fokus på selve undervisningen, at vi kan ikke bygge ut denne noe mer. Vi svir av ganske mye midler for å avholde de planlagte seminarene i HI-110. Han forteller videre at de har søkt fakultetet om ekstra midler for å sette dette i gang.
-Fakultetet sitter på midler som går til studieforbedring, spesielt i emner der gjennomstrømningen er dårlig og strykprosenten høy, og vi tror at vi får en del midler i den sammenheng, forklarer studiekoordinatoren. -Dessverre er det bare i HI-110 vi kan kjøre på med en så omfattende portprøve, rett og slett av økonomiske årsaker, beklager han.
Effektiv læringsmetode
Justvik forteller at universitetet tidligere opererte med skriveseminarer, obligatoriske oppgaveseminarer hvor studentene fikk utkastene sine vurdert av faglærer enten individuelt eller i grupper. Studiekoordinatoren tror det er noe universitetet hadde gjort mer av dersom økonomien ikke var en begrensning. Han understreker at det er viktig for en historiker å jobbe med konkrete oppgaver for å få skrivetrening. -Det å tenke som en historiker og løse oppgaver på den måten krever øvelse, sier han.
-Det er en effektiv læringsmetode, derfor prøver vi noe av dette i HI-110. Dersom ikke økonomien hadde vært en faktor så tror jeg at vi hadde lagt mer opp til dette, for å gi studentene enda mer praktisk erfaring, avslutter Nils Justvik.
Tekst: Bjarte Østebø – red@unikumnett.no
Foto: Desirée N. Skalle/Thomas Hegna – red@unikumnett.no