Kjenner du forventningene i luften? Litt sånn første skoledag-følelse? Det gjorde definitivt jeg på denne tiden i fjor, selv om det er drøye tjue år siden russetiden.
Enten du kommer til campus som rykende fersk ut fra videregående eller som godt voksen ved et veiskille, tror jeg spenningen sitter solid i kroppen. I august i fjor hadde jeg min første dag som student siden 1997, på Universitetet i Agder, Kristiansand. Jeg har vært her i jobbsammenheng siden sist, på forretningsmøter og HMS-kurs som verneombud, men forrige gang jeg studerte her lå lokalene i Tordenskjoldsgate. Vi leverte eksamen på papir og Internett hadde så vidt fått feste.
Hva møter deg som voksen student? Kanskje er du her for videreutdanning. Kanskje mistet du jobben i omstillinger, eller kanskje du endelig realiserer drømmen og studerer det du egentlig alltid har ønsket å studere. Enten du utvider horisonten på eget fagfelt eller skifter beite fullstendig, vil det være noen større og mindre endringer siden du hadde skolesekk på ryggen sist. Har du tjue års arbeidserfaring startet du antagelig opp med papirbasert arkiv og telefaks på kontoret.
Det mest påfallende er muligens hvor unge alle ser ut. I mitt tilfelle var jeg plutselig omgitt av en haug med «ungdom» som liknet ganske mye på alle i klassen til sønnen min… Det gir deg jo en oppvekker, bare det! Plutselig befinner du deg midt i en Skam-episode, og lurer på om det er William og Noora som står i et hjørne og ser hverandre dypt i øynene. Stemmene rundt deg rapporterer fra siste fest og neste studenthappening, og du kjenner akutt dannelse av fire nye rynker og et hint av podagra.
Fra spøk til alvor, det summer av muligheter her. Glem alder, alle er her i samme ærend. Alle VIL noe. Det er planer, ønsker og drømmer i alle retninger og på alle fagområder. Det er umulig ikke å bli smittet av følelsen av potensialet som ligger i et stimulerende miljø, mangfoldet av mennesker og mulighetene for læring. Arbeidsmarkedet er mer omskiftelig enn noensinne, og videreutdanning er nærmest uunngåelig. Enten du er litt desillusjonert etter påtvunget karriereskifte eller ivrer etter å komme i gang med drømmestudiene – stopp opp og kjenn på den uforliknelige følelsen av blanke ark!
Hvis du ser nærmere på studentmassen vil du se hvor stor variasjonen er – du vil høre flere språk og se mennesker fra flere ulike etnisiteter og aldersgrupper samlet her enn de fleste andre steder. Jeg anbefaler å bruke området for alt det er verdt, bli kjent med de delene av campus som tilhører andre fakulteter enn ditt. Sitt i kantina og observer, bruk alle studenttilbudene du kan. Det er et privilegium å få studere, særlig som voksen når man kjenner seg selv bedre og kan sette større pris på muligheten. Nyt denne sjansen til å være student så lenge du er her, før arbeidshverdagen tar deg igjen.
Universitetet er for alle. Og hvis du trenger en gamlis-fadder, er det bare å ta kontakt. Lykke til!
Tekst: Rikke Tjemsland