På studentparlamentsmøtet onsdag satt det kun 11 representanter. Det er historisk lav deltakelse.
KOMMENTAR
I studentparlamentet (SP) ved UiA er det i utgangspunktet 27 plasser. Det største fakultetet har fem representanter, det minste har to. Etter frafall i sommer er det nå kun 22 seter som er besatt.
I paragraf 11 i vedtektene for studentorganisasjonen står det ¨Studentparlamentet er beslutningsdyktige når samtlige stemmeberettigede medlemmer er innkalt i henhold til vedtektene, og minst 50 prosent av dem deltar på møte¨.
Tar man utgangspunkt i at SP består av 27 representanter, må altså 14 stille.
Ved møte onsdag 30. august var det kun 11 tilstede. Før møtet åpnet snakket STA-leder Kai Steffen Østensen til forsamlingen om STA sin tolkning av paragrafen. Østensen mente at fordi det nå kun er 22 representanter i parlamenter, trengs det kun 11 representanter (50 prosent av høstens SP) for å bli beslutningsdyktig.
Forrige valg var i oktober i fjor, og studenter som ble stemt frem kan ha sluttet, gått videre på andre skoler eller dratt på utveksling. Man kan spørre seg om det må gjøres noe med valgperioden når så mange folkevalgte forsvinner i løpet av sommerferien.
Nye studenter må få muligheten til å stille til valg, gjøre seg kjent med skolen og vite sine muligheter før de tar en beslutning. Jeg er skeptisk til at det skjer med dagens valgordning fordi tiden fra studiestart til urnevalg er så kort. Mer betenkningstid kunne gjort Studentparlamentet vårt mer demokratisk.
Om STAs tolkningen av paragrafen er rett eller gal får være opp til parlamentet og leseren å avgjøre, men vi burde sette spørsmålstegn på om dette er demokratisk nok? I dagens situasjon vil et flertall på seks stemmer kunne rokke om på skolehverdagen til over 13.000 studenter. Det kan også være verdt å nevne at ikke engang alle fakultetene ved UiA er representert. Kunstfag har ingen representanter i år. Selv med 22 representanter igjen, var det kun 11 på onsdagens.
Det betyr at det er 16 stemmer som mangler.
Vi legger vår studiehverdag i hendene på disse studentene og håper de vil gi oss alle like gode muligheter til å fullføre vår utdanning på best mulig måte. Noe de har gjort en meget god jobb med så langt.
Likevel er det verdt å undre seg over om det virkelig er et demokratisk valg når man ser hvor få studenter som stemmer frem sine representanter. Ved forrige valg var det kun 17 prosent som i det hele tatt stemte. Så her kan det se ut som at svært få studenter tar ansvar for sitt eget utdanningssted. Eller er det et spørsmål om studentene i det hele tatt vet at Studentparlamentet eksisterer? I oktober i fjor skulle samtlige tillitsvalgte oppfordre sin klasse til å stemme. Dette var for mange den eneste måten de fikk informasjon om valget. Om alle tillitsvalgte gjorde som bedt om kan vi ikke være sikker på. Studentparlamentet burde være flinkere til å informere og engasjere sine medstudenter. Om flere studenter får vite tidlig hva parlamentet gjør og kjemper for, vil muligens flere ønske å både stille til valg og stemme dem frem.
I disse dager kan det være verdt å reflektere over at vi har en stemme som bør brukes. Ikke bare ved stortingsvalget, men også ved studentparlamentsvalget en måned senere. Hvis vi vil ha de gode mulighetene, må vi kjempe for dem. Det oppleves som fryktelig sårbart at så få som seks studenter kan rokke om på vår hverdag på et møte. Det er vårt ansvar som studenter å ta ansvar for vårt studiested, vårt læringsmiljø og vår hverdag. Dette bør vi gjøre ved i det minste å utnytte de foraene og rammene som allerede legger til rette for at våre stemmer skal bli hørt. Sammen er vi sterke.
Tekst: Mia Wright