Ocean’s 8 gjør som Ghostbuster. Den tar en tradisjonell film som den gang stort sett inneholdt mannlige rollefigurer, og fornyer den med en kvinnelig besetning. Forskjellen er at denne gangen funker det!
Ocean’s 8 er den fjerde filmen i Ocean’s serien som startet med Ocean’s 11, 12 og 13. På tross av å ha en helt ny rollebesetning er ikke dette en reboot, men en direkte oppfølger.
Filmen sentrerer seg som sine forgjengere rundt et kriminelt geni med etternavnet Ocean. I dette tilfellet er det Ocean som er nylig sluppet ut av fengsel og planlegger et vanvittig komplisert ran, som vil trenge like mange medsammensvorne som nummeret i filmtittelen. Det første hun gjør når hun kommer ut, er å treffe hennes bestevennen og sjekke hva ekskjæresten driver med for tiden.
Disse karakterene har nesten ingen personlighet utenom å være de typiske pene Hollywood-tryner, og den lille biten personlighet de har, får de til å minne om utvannede voksenversjoner av hovedtrioen i showet “iCarly” og er derfor navngitt deretter.
Sandra Bullock spiller tittelkarakteren som er søsteren til Danny Ocean, den tidligere hovedrollen i Ocean’s filmene som var spilt av George Clooney. Så selv om denne denne nye hoved-Ocean selv ikke har noe særlig personlighet har resten av rollebesetningen personlighet i bøttevis. Dette gjelder spesielt for Helena Bonham Carter og Anne Hathaway som begge kjemper om å være mest underholdende.
Alle scenene de er med i, er blant filmens beste. De spiser opp mye av tiden i filmen, men innehar også karaktergalleriets mest spenningsfylte og samtidig morsomme roller. Om ikke annet er filmen verdt å se bare for å selv oppleve hvordan den ene prøve å overgå den andre.
Mer fokusert
Denne filmen har en mindre rollebesetning enn de tidligere filmenes tosifrede gjenger, men dette er et godt tilfelle av “less is more”. Med den mindre besetningen er det lettere å bli kjent med alle de viktigste karakterene, vi får nok tid med alle de viktige karakterene og hver av dem blir nødt til å gjøre mange nok forskjellige ting til at ingen av rollene føles for små. Siden filmen prøver å fortelle en karakter rundt Ocean er det et par karakterer som ikke blir ordentlig utforsket.
Et godt eksempel er karakteren “Nine Ball” som er en reggae/punk-hacker spilt av Rihanna. Det er flere ganger i filmen hvor denne karakteren møter en utfordring ved å dra løsninger ut av løse lufta umiddelbart.
På tross av at rollebesetningen nå består av et annet kjønn, er dette fortsatt en typisk Ocean’s-film. Filmen bruker mange av de samme temaene, klippingen ligner den forrige og den har en lignende stemning, som viser en hyllest til forgjengerne, men samtidig sier veldig klart at “ja, de forrige var gode, men dette er veien vi vil gå videre”.
Du kan gå til kinoen i håp om å få oppleve enda en Ocean’s-film og få både det du ønsket deg og bli positivt overrasket. Dette er definitivt en film som er verdt å se, selv om den har et problem som ikke kan unnskyldes. Filmen har en sløv sidehistorie som sentrerer seg rundt hovedpersonen og ekskjæresten. Når hovedhistorien om ranet er over tar sidehistorien over hovedfokus, med restene av det gamle hovedplottet luskende rundt i bakgrunnen.
Kjønnstematikken
Det jeg kan si med sikkerhet er at filmen bruker også kjønnstematikken til sin fordel. Uten å spoile for mye vil jeg bemerke at det kompliserte ranet filmen sentrer seg rundt er et som jeg ikke helt klarer å se for meg et mannlig crew gjøre, og hvertfall ikke lykkes med.
Det at kjønnene nå er skiftet er ikke noe som er en stor del av filmen, men jeg kunne ikke unngå å føle at det bare var en markedsførings-gimmik i de øyeblikkene hvor filmen prøvde å gjøre narr av det selv.
Noe som er synd når det nettopp er denne filmen som faktisk viser hvordan det skal gjøres. Den bruker de opprinnelige herreversjonene som en god grunnmur, bygger veldig fort opp et lignende, men likevel eget konsept. Den bygger videre på verden og historien, istedenfor å være enda en oppfølger som er skapt fordi studioet ville tjene litt mer på rettighetene. Den har gjort meg veldig obs på hvor mange filmer som er hovedsakelig mannsfokusert, i tillegg til at jeg nå gleder meg til å se hvilke “mannefilmer” som får en genderswap. Krysser fingrene for The Expendables.
Anmeldt av: Mats S. Høimyr