ANMELDELSE
Originaltittel: The Favourite Sjanger: Drama Skuespillere: Olivia Colman, Rachel Weisz, Emma Stone m.fl. Regi: Yorgos Lanthimos Manus: Deborah Davis, Tony McNamara Norgespremiere 18.01.2019
Det er tidlig på 1700-tallet, og England er i krig med Frankrike. Dronning Anne (Colman) sliter med helsen og får hjelp til å styre landet av sin gode venninne, Lady Sarah Churchill (Weisz). Alt går som smurt, hvert fall innenfor slottets vegger. Landet i krig er det verre med. Midt oppi dette ankommer Abigail (Stone), Lady Sarahs kusine, for å søke jobb på slottet. Hun blir ansatt som Lady Sarahs tjenestepike og får tilbringe mye tid med dronningen ettersom Lady Sarah er opptatt med å stille på politiske møter i dronningens sted. Blir Abigail dronningens nye favoritt?
Kan man si «sex, drugs and rock ‘n roll» om barokken?
Livet i det britiske hoffet på 1700-tallet er akkurat så ekstravagant som man forestiller seg: slottet er gigantisk, nesten alt er belagt med gull, og både kjoler og parykker er som fra en annen verden. Hoffet morer seg med veddeløp med ender og spiser ananas (som var utrolig dyrt og sett på som et statussymbol på denne tiden). Øyet for detaljer i denne filmen var slående, og jeg ble oppriktig glad av å se storslåtte veggtepper, malerier, peiser og møbler. Tenk å bo i et slott!
Tjenerne lever derimot et helt annet liv, og det er spennende å se hvordan hoffet fungerer i det daglige. Noen må gjøre drittjobbene og få med seg all sladderen på slottet. Politikerne er også støtt og stadig innom for å prøve å påvirke dronningen i deres favør.
De forskjellige maktforholdene i filmen er utrolig interessante, både mellom dronning og politikere, men også mellom de tre kvinnelige hovedrollene. Som kvinne på den tiden var det vanskelig å komme i maktposisjoner, men i filmen følger vi likevel tre sterke kvinner som alle har kommet til makten på forskjellige måter, offentlig og i det skjulte. Makten (eller fraværet av den) påvirker dem også forskjellig, og ikke alle takler det like bra.
Filmen er også full av emosjonelle øyeblikk, skuespillerprestasjonene var sterke her. Jeg lo og gråt om hverandre. Spesielt av den humørsyke dronningen som av og til oppfører seg som et bortskjemt barn. Noe hun sikkert også var.
Det skal heller ikke stikkes under en stol at det er sterke seksuelle øyeblikk i filmen, mye mer enn jeg hadde forventet av en film om den engelske dronningen. Jepp, sex. Under filmen tok jeg meg selv i å lure på om nåværende dronning Elizabeth er like fornøyd med denne fremstillingen. Mye av handlingen tok meg helt på senga (pun intended) og jeg måtte rett hjem og google dronning Annes kjærlighetsliv. Dette kunne da ikke være sant? Vær forberedt på spoilere om du søker det opp selv.
Er du fan av sterke kvinneroller, britiske periodedrama og historiske fakta, eller kanskje er du like glad i den britiske kongefamilien som meg, da er dette absolutt en film du bør få med deg.
Terningkast 5
Anmeldt av: Vilde Hagen Svanberg