Biohazard
For en stund siden var jeg på date med en alenemor. Vi skulle egentlig ut på byen, men broren hennes (som skulle kjøre henne til daten) fant ut hvor jeg bodde og kjørte henne rett til meg. Hun mente det var en mye bedre idé om vi bare tok daten hos meg. Jeg merket ganske fort at hun hadde en ganske pikant lukt, men jeg tenkte ¨fuck it¨ og inviterte henne inn. Det kunne jo hende hun bare hadde en dårlig dag.
Samtalen begynte og det tok ikke lang tid før jeg merket at det eneste vi hadde til felles var at vi var av samme art. Hun begynte ganske fort å fortelle meg alt som var galt med min personlighet og fortsatte i to timer om hvordan jeg skulle være for å best passe som henne. Jeg gjorde alt jeg kunne for å være høflig og fortelle at vi var nok ikke en veldig god match. Dette stoppet ikke henne og hun ville gjerne ta kvelden et skritt videre. Problemet var at ånden hennes var helt fryktelig og jeg måtte bare få henne en armlengde unna. Det var da jeg la merke til det jeg i ettertid tenkte var utrolig passende. Hun hadde en tungepiercing med logoen for biohazard. Noe hun ikke en gang var klar over. Hun syntes bare symbolet var kult. Hun fortsatte å prøve seg hele tiden helt til broren hennes endelig kom for å hente henne.
Hele kvelden avsluttet med at jeg hørte dem begge snakke høylytt om hun hadde fått seg noe eller ikke i gangen og hele veien ut til bilen.
– GUTT 27
Likestilling
Jeg og en jente jeg matchet med på Tinder hadde over en lengre periode hatt noen hyggelige samtaler. Så jeg ville på tradisjonelt vis ta henne med ut på date. Hun syntes det var utrolig hyggelig på melding så vi dro ut. Ganske raskt etter at maten var bestilt begynte hun å snakke om hvordan alt tradisjonell dating var kvinneundertrykkelse. Hun virket ikke i det hele tatt opptatt av hvordan jeg kun hadde prøvd å være en skikkelig gentleman og var helt åpen for ting hun sa.
Jeg spøkte litt med om hun følte seg undertrykket tidligere i daten, hun svarte med å spørre om jeg hadde gjort det samme for en mann. Jeg ble litt paff, men vi fortsatte daten, mest fordi jeg hadde så sykt lyst på den indiske maten som var bestilt. Hun fortsatte kvelden med å gå inn på hvordan hverken hun eller venninnene hennes noen gang hadde opplevd likestilling, men da regningen kom mente hun fast bestemt på at jeg skulle betale regningen. Jeg orket ikke mer av diskusjonen (eller bedre – monologen hennes) så jeg betalte og gikk.
– GUTT 27
Forresten, jeg er lesbisk
Det var en gang i min unge studietid på UiA at jeg møtte ei jente på quiz på Østsia. Hun var veldig leken og flørtete noe som gjorde at praten gikk lett hele kvelden. Dessverre endte kvelden med at hun kort og enkelt sa ¨Ja, forresten jeg er lesbisk, hadetbra!¨ Jeg var litt paff og nysgjerrig, men alt jeg hadde var et fornavn så jeg tenkte ikke noe mer av det.
Noen uker gikk og hun dukket plutselig opp på quiz igjen. Jeg var fortsatt nysgjerrig på hva som hadde gjort at hun hadde pratet med meg hele kvelden. Da svaret var at hun var 95% lesbisk og at de siste 5%var meg ble jeg igjen paff. Hun fortsatte med å si at hun gjerne skulle ønske jeg var jente. Jeg må innrømme at dette gjorde meg mer gira og jeg tenkte det kunne være artig å ligge med ei lesbisk jente. Det måtte vel være bra. Hun hadde tross alt et blikk som kunne få en hver heterofil mann til å føle at bokseren var litt for liten.
Kvelden gikk etter planen og vi dro hjem til henne. Klærne forsvant fort og jeg begynte med å varme henne opp. Etterhvert kjente jeg at jeg kunne tenke meg litt jeg også, så jeg spurte henne på det jeg skjønte i ettertid var den kleineste måten å gjøre det på. ¨Du vil ikke suge meg litt da?¨ Hun virket litt usikker, men sa ja til det. Jeg lente meg tilbake og forventet.. ja, vel. Kanskje litt for mye av ei som likte jenter.
Det som skjer er at jenta tar den i munnen, og gjør ingenting. Det går 30 sekunder og jeg begynner å bli litt forvirret. Etter nye 30 sekunder innser jeg at hun til tross for å være eldre enn meg ville svart ¨ingenting¨ til spørsmålet: Hva er forskjellen mellom et sugerør og en penis?
– GUTT 26
Nei takk til trekant
For et par år siden var jeg ute på byen med ei venninne. Jeg hadde akkurat blitt dumpet og var kanskje litt på utkikk etter å komme over min tidligere partner. Jeg møtte en fyr som virket kjempehyggelig og søt. Vi pratet og kysset en del resten av kvelden. Jeg dro hjem alene, men dagen etter fikk jeg en melding hvor han spurte om jeg ville være med å gå tur med hunden hans. Jeg ble med og det var en veldig hyggelig tur, men jeg skjønte raskt at vi ikke hadde mye til felles, selv om han var en grei gutt.
Utifra at turen ikke hadde gått helt smertefritt var jeg litt overrasket over at han kun et par dager etter spurte om vi skulle møtes. Jeg sa ja, mest fordi jeg var fortsatt på utkikk etter å glemme han andre. Han tok med seg hunden på filmkveld hjemme hos meg. Det ene led til det andre og vi begynte å ha det litt ekstra hyggelig. Problemet var at denne hunden fikk lov til å forbli i sengen. Jeg prøvde å legge vekk tanken, men dette var ikke akkurat en liten hund og jeg kjente tanken på ha den der gnaget litt på. Men vi hadde tatt noen øl og jeg drev på videre.
Idet jeg skulle gå ned på han så jeg at hunden lå der. Jeg stoppet brått opp og visste ikke helt om jeg skulle bli fornærmet over en uventet trekant eller bare begynne å le. Jeg valgte latter, men humøret var forbi. Jeg var ikke villig til å sloss med hunden. Vi satte oss opp og så resten av filmen før han heldigvis skjønte det ikke ble noe og han dro hjem.
– JENTE 26
Moren min er fra Afrika
Jeg var 19, han var 29. Vi møttes på en av de mange nettsidene for homofile. Han virket sympatisk. Litt høyere enn meg, blond, blå øyne. Vi chattet litt med hverandre og nokså rask spurte han om vi ikke skulle møtes «i virkeligheten» – som han sa. Siden jeg heller ikke var en stor fan av å chatte alt for lenge, men heller ville møte personer og snakke ansikt til ansikt, sa jeg ja.
Det ble en laaaaang diskusjon om hvor vi skulle møtes. Alle mine forslag ble avvist. For langt unna. For dyrt. For billig. For rotete. For travelt. For rolig. Det eneste forslaget han hadde, var å møtes hos ham. Det burde ha vært et varselsignal, men blåøyd og dum som jeg var takket jeg ja.
Han skulle hente meg fra T-bane stasjonen. Jeg var presis, han ikke. Det gikk 20 minutter og rett før jeg var på vei til å gå, dukket han opp. Han så ut som på bildene og selv om det ikke var noen andre der, var det lett å kjenne ham igjen. Mens vi gikk til hybelen hans, ignorerte han hvert eneste forsøk på å starte en samtale. Så vi gikk uten å si et ord.
Hybelen hans var ca. 20 kvm fordelt på to små rom og et bad. Stua inneholdt kun en sofa, sofabord og ellers kun hyller og vitrineskap som var stappa med figurer, bilder og andre gjenstander fra Nazisttiden. Mens han var inne på badet, turte jeg å se nærmere på dem. Det var postkort med Hitler på, SS dolker, statuetter, og bak i det største vitrineskapet hang et svært rødt flagg med en hvit sirkel og et sort hakekors. Da jeg hørte at han var ferdig på badet, fortet jeg meg tilbake på sofaen.
Stevnemøtet varte omkring en time. Vi snakket så vidt, mens jeg prøvde å ikke tematisere alle de tingene som fantes i dette rommet. Noe som var vanskelig, fordi det var som om å ignorere en svær rosa elefant som stod midt i rommet. Jeg burde kanskje nevne at moren mi er fra Afrika. Jeg er dermed ikke akkurat det som man kunne anse som arisk og jeg ville virkelig ikke at han skulle vite det. Etter hvert klarte jeg å si at jeg måtte tidlig opp neste dag og kom meg – levende – ut. Vi har aldri snakket igjen.
– GUTT 28
Tekst: Mia Wright
Illustrasjoner: Jaamac Philip