Kristiansand Kunsthall er plassert i fjerde etasje over biblioteket på torvet i sentrum. Her stilles det ut samtidskunst og det holdes arrangementer. Fra fredag 7.september til 3.november er det tekstilkunstner Hanne Friis og billedkunstner Thomas Hestvold som står for utstillingen i kunsthallen. Det er første gang disse stiller ut sammen og det er et samarbeid som fungerer utmerket.
Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer. Et topografisk kart gir informasjon om topografien i området kartet dekker.
Utstillingen heter «Topografi over det delvis dunkle» og hvordan du tolker topografien i utstillingssalen er helt opp til deg. La fantasien løpe løpsk i dette eventyrlandskapet av en utstilling, hvor du selv bestemmer om det du ser er et menneske eller en fjelltopp. De enkle collagene av malte treplater og tekstilskulpturene tar fokuset i de enorme lokalene.
Hanne Friis behersker tekstilene fullt og helt, samtidig som hun lar det organiske utfolde seg. Foldene som bygger opp skulpturene er både kontrollerte og ville. Skissebøkene til Friis, som også er en del av utstillingen, viser hvor mye arbeid som ligger i disse skulpturene. Formene er satt i skissen og gjennom Friis’ kyndige hender kommer de fram i tekstilene.
Thomas Hestvolds store collager sier mye i seg selv, samtidig som de er i stadig dialog med Friis’ skulpturer. Dette er mest synlig mellom verkene som møter oss først av alle i utstillingen. Gjennom formene og fargene utfyller og komplimenterer verkene hverandre. Dette anslaget i utstillingen viser hvilken helhet som også kommer til å møte oss i de neste salene.
Jeg kunne gått gjennom denne utstillingen flere hundre ganger og likevel oppdaget noe nytt hver gang. Hestvold sier selv at han ser på verkene som musikk, hvor de brede strøkene med mørk maling er bassen, som fyller ut og holder det hele sammen.
Mens jeg får lyst til å kle meg i noen av skulpturene, blir jeg hypnotisert av andre. Utstillingen har en lekenhet i seg, og er en fryd for øyet, om jeg skal bruke utslitte uttrykk som det. Det er en helhet tilstede, som jeg aldri har sett i en duoutstilling før, og som gjør denne til en av de beste jeg har sett. Verkene passer så godt til hverandre at jeg ikke hadde blitt overrasket om det egentlig var en soloutstilling. Om jeg hadde vært millionær og ikke student hadde jeg kjøpt opp nok til å dekorere en villa. Jeg får nøye meg med en collage til to eller sju tusen og heller gå sulten i en måned. Mest sannsynlig vil jeg se utstillingen så mange ganger at jeg forhåpentligvis blir mett på verkene og ikke tar det så tungt at jeg ikke får eie dem; enda godt det er gratis inngang.
Tekst: Åsne Ingersdatter