Da har de fleste av oss kommet over studiestartkneiken. Om du er ny som student eller en gammel student som har du forhåpentligvis kommet inn i rutinene igjen. I denne stunden mellom studiestart og eksamenstid er det viktig å få et godt grep om lesingen sin for å unngå de skippertakene som kan være stressende. For mange av oss som kanskje leser på skolen eller andre plasser enn hjemme, er ofte «konsentrasjonsmusikk» en del av strategien for å komme seg i sonen. Hvorfor er ytre aurale stimuli en viktig komponent i hvordan mange leser? Er det ikke litt paradoksalt å aktivt forstyrre seg selv mens man prøver å konsentrere seg? Vel etter litt lett research og noe så vitenskapelig som å spørre mine Facebook-venner om det, har jeg et eller annet svar.
Hva gjør konsentrasjonsmusikk?
Først og fremst er det mange studier som viser at det å lytte til musikk stimulerer mange ulike deler av hjernen. Det er derfor blant annet personer med Alzheimers eller Parkinsons ofte får til å både synge og danse til musikk de kjenner. Musikk øker nemlig aktivitet mellom mange deler av hjernen. En ting å se opp for er musikk som hevder å være supereffektivt til disse formålene. Eksempelvis blir binaurale beats markedsført som en slags mirakelmusikk som kan gi ganske konkrete effekter, men det meste av litteraturen ser ut til at effektene ikke er stort annerledes enn andre typer musikk. Det finnes også en del pseudovitenskapelige hevdelser om at musikk stemt til 432Hz kontra 440Hz* som er standard, på et eller annet vis vibrerer bedre til hjernens bølgelengde. Dette er også et lass med bull. Det er vanskelig å knekke akkurat hvilke kvaliteter musikk har som hjelper hjernen, og dermed ikke noen kompositoriske utgangspunkter som er direkte mere effektive (som vi vet enda). På den anekdotiske siden gikk det mye igjen fra vennene mine at de ofte bruker musikken for å drukne ut bakgrunnsstøy, heller enn at det nødvendigvis hjalp. Å ha et mere forutsigbart lydbilde enn en bråkete kantine, eller et mere spennende lydbilde enn en stille hybel kan virke mere motiverende for mange.
Musikk kan:
- Dempe stress
- Øke konsentrasjon
- Hjelpe med informasjonslagring
*Med at musikken er stemt til 432 eller 440Hz menes det at tonen A sin lydbølge svinger på denne frekvensen. Historisk har instrumenter blitt stemt etter alt fra 400 til 450Hz.
Hva består god konsentrasjonsmusikk av?
Så hvilke krav er viktig for at musikk skal stimulere positivt for lesningen? Noen studier peker på klassisk musikk, sannsynligvis vil jeg si at det er fordi disse studiene utnytter et ganske begrenset spekter klassisk musikk. Det som er viktig fra den klassiske musikken er nok heller hvor mye av det som er instrumentalt. Komposisjonsmessig bygger også mye på gradvis behandling og endring av noen få melodiske idéer. Denne rolige endringen er ikke unik til klassisk musikk, en del former for folkemusikk i Asia og Afrika har lignende utgangspunkt. I instrumental jazz er det også ofte en presentasjon og utvikling, men her er fokuset rettet mere mot harmonien (akkordene) og på utøvernes interaksjoner i improvisasjon. Det at musikken er instrumental er også viktig for mange, dette er siden ørene våre naturlig trekker seg mot stemmer, noe vi ser i at mange bruker musikken for å drukne ut stemmer i et offentlig sted. I kommentarfeltet på Facebookposten min så jeg også at sjanger i seg selv ikke var så viktig. Som nevnt over tror jeg de kompositoriske utgangspunktene er det som er viktigst, hvor sjanger er heller en individuell estetisk tilnærming.
En ting som dominerer Spotify sine konsentrasjonslister er musikk med en tittel som enten rolig piano eller gitar. Her tror jeg som sist at mangelen på språk er viktig, men et annet viktig element er dynamikken. Et enkelt instrument har litt færre muligheter for store endringer i volum og tekstur. En kan endre farge vesentlig ut ifra hvordan en spiller, men i bunn og grunn er en gitar en gitar eller et piano et piano.
Hva skal en lytte til?
Det enkleste er ofte det beste, og mange av oss søker nok bare på «study music» i Spotify eller YouTube. Det som ofte kjennetegner disse «ferdigpakkene» er at de inneholder musikk spesifikt designet for å være dynamisk flat, og enkel å lese til. «Heisjazz» er et uttrykk som ofte kommer opp i en slik kontekst. Historisk kan vi spore idéen om bakgrunnsmusikk til den franske komponisten Erik Satie (1866-1925) og det han kalte musique d’ameublement, altså møbelmusikk. Denne musikken skrev han med intensjonen at de skulle eksistere i fabrikker eller lignende, med tanken at det skulle være en del av innredningen et slags møbel. Og moderne er vel og bra det, hvorfor tukle med noe som fungerer?
Men her har jeg et forslag. Hvorfor ikke bruke de lange timene med lesning til å samtidig bli en mere informert kjenner av musikk. Kanskje du har et godt øye til noen som pleier å dra på symfonikonserter i Kilden, kanskje du vil imponere en sjef, eller kanskje du bare vil få en større forståelse av musikkens mangfold utenfor Spotify sin top 50. Her er noen forslag til musikk som kan fungere godt til lesning og som samtidig kan gi deg litt musikksnobb-kredz.
Klassisk musikk
Den europeiske klassiske musikken strekker seg over mange århundrer så her er et kjapt overblikk:
Barokken (1600-1750) her er Bach den største, alt av hans musikk for cembalo og orgel (pianoet fantes ikke enda) er godt egnet til lesning, kormusikken hans er også fin om du ikke kan tysk. Ellers er Vivaldi, Telemann, og Händel alternativ. Noen verktips JS bach: Das Woltemperierte Klavier, Sonaten und Partiten für Violin Solo, Messe in H moll. Vivaldi: Four Seasons. Telemann: Concerto for 4 violins. Händel: Music for the Royal Fireworks.
Klassisismen (1750-1830)
Her hører Mozart og Beethoven hjemme. Det meste av pianomusikken til begge er ypperlig lytting. Symfonien har også sitt opphav i denne perioden med Haydn. Verktips, Haydn: Symfonier og klaververker, Mozart: Klaverkonserter, symfonier, og requiem. Beethoven: Klaversonater, Strykekvartetter og Symfonier.
Romantikken (1830-1910)
Den symfoniske musikken fra romantikken er en av Hollywoods største inspirasjoner. Romantikken inneholder mange store navn og verk (så ikke halshogg meg om jeg glemmer noe kjære medmusikknerder). I romantikken blir mye av orkestermusikken større og mere voldsom, og virtuositeten til både musikere og komponister blir større. Derfor er mye av musikken mindre rolig, men fortsatt god leselytting om en finner riktige verker. Et par forslag. Greig: Lyriske stykker, Holdberg Suiten, pianokonserten. Dvorak: Symfoni nr. 9. Smetana: Moldau, Sibelius: Finlandia, Symfonier. Brahms: Symfonier, Strykekvartetter og Pianokvintetten, Mahler: Symfonier. Det meste av pianomusikken til Chopin, Liszt og Rachmaninoff. Mye annet også, spør en klassisk musiker du kjenner 😉
Impresjonismen (1890-1930)
Impresjonismen er kanskje den ultimate epoken for konsentrasjonsmusikk, bare hør på alt Debussy har gjort. Ravel sin strykekvartett og orkestermusikk er også prima vare.
Minimalismen
Det 20. århundre og videre er vanskelig å definere epokemessig, men retning som egner seg godt som konsentrasjonsmusikk er minimalismen. Som en kan skjønne ut ifra navnet utnytter musikken færre virkemidler og strekker de over ofte ganske lange tidsrom. Phillip Glass er kanskje den mest lyttervennlig, men Steve Reich, Terry Riley, og en senere representant, John Adams, er alle verdt å gi en lytt. Om du vil sjekke ut en av den klassiske musikkens få svarte komponister har vi også Julius Eastman fra denne skolen, dog hans musikk er nok hakket for intens til konsentrasjonsarbeid.
Filmmusikk
Er ofte orkestralt eller klassisk i sin estetikk, bare finn soundtrack albumet til din favorittfilm og sett i gang! Ringenes Herre og Harry Potter er populære, ellers er det meste John Williams har skrevet irriterende bra musikk. Andre mere moderne filmkomponister er Hans Zimmer, Ramin Djawadi og Hilda Gudnadottir.
Jazz
Er ganske dominert av instrumentalmusikk og det finnes veldig mye som egner seg godt. To litt eldre retninger innen jazzen som er særdeles passende er Cooljazz, og Modaljazz. Her er Miles Davis med Birth of the Cool eller Kind of Blue fint, Chet Baker, Bill Evans og Dave Brubeck er også passende. Litt mere moderne er Keith Jarret med Personal Maountains en personlig favoritt (han har et nordisk band med seg også), Brad Mehldau har mye fint, nordiske musikere som Nils Petter Molvær, Esbjørn Svensson, Tord Gustavvson og Jan Garbarek, mange Spotifylister i jazz-seksjonen har en del klassikere. Velg gjerne historiske lister eller klassikere istedenfor «smooth/study/chill»-lister for maksimal musikksnobb effekt.
Electronica
Her er jeg mindre informert selv, men det finnes mye utenom dubstep for å si det sånn. Noen litt mere eksperimentelle men godt egnede konsentrasjonsartister er: Arandel, Aphex Twin og Brian Eno. Litt mere upbeat ting fungerer også, jeg liker Finnebassen spesielt godt.
Det finnes uendelig mye mere å høre på, så jeg oppfordrer deg til å søke videre selv. Kanskje alle kan lage sin egne snobbeleselister? Jeg håper i hvert fall at du nå har et springbrett til å utvide dine musikalske horisonter samtidig som du forhåpentligvis klarer å bestå eksamen. God lesing!
Fun facts: Ørene våre trekker seg naturlig mot stemmer, noe vi ser i at mange bruker musikk for å drukne ut stemmer i et offentlig sted. Mange musikkstudenter derimot blir nesten like forstyret av instrumental musikk, siden vi har trent på å kjenne igjen musikalske strukturer. Personer som har spilt musikk fra tidlig alder viser en økt læringsevne. Musikk kan hjelpe planter å vokse.
Skrevet av: Adrian McAllister