Tamas fem gode råd for en sunnere eksamensperiode  

Foto: Camilla Lorentsen

Tamas fem gode råd for en sunnere eksamensperiode  


Thomas Severinsen jobber som yoga-instruktør på Solsiden PT-senter og Spiregården. Han er mannen bak enkeltmannsforetaket Indre sone, og betegner seg selv som bevegelses-coachHan coacher folk om alt fra yoga-øvelser og meditasjonsteknikkertil rehabilitering fysisk og psykisk. I tillegg holder han kurs om spiselige ville vekster. Vi har spurt han om hans beste råd for å komme helskinna ut av en hektisk eksamensperiode. 

System i balanse   

Severinsen mener mange av dagens helseplager skjer som en konsekvens av at vi lever unaturlig – i stor grad avskåret fra naturen, vårt opprinnelige utgangspunkt og i mindre kontakt med kroppen vår som et helhetlig mikrobiom. Gjennom å spille på lag med kroppen i omgivelsene, blant annet gjennom riktig mat, bevegelse og fokus, mener han at kroppen har en unik evne til å rehabilitere seg selvbygge opp et sterkere immunforsvar og være mer utholdende i møte med et kaotisk, usunt samfunnI forhold til psyke, toleranse og stress er dette helt avgjørende ifølge ham 

– Jeg så i mitt liv at alt hang sammen, både i forhold til hvorfor jeg gjorde litt dumme ting, skada meg selv (innen idrett og feil kosthold red.anm.) – at mye drives av indre tankerfølelser og hvordan man har det.  

– Hvis for eksempel leveren er giftig, kan hele kroppen kompensere for at organet ikke har det bra, og man får en holdningsendring og skjevhet i hele kroppen. Ribbeinet kan for eksempel komme ut mer, og kroppen begynner å prioritere annerledes for å fungere. Det første den prioriterer er kroppsvarme, og etter det kommer organene. Kroppen prioriterer nedover. Til sist kommer «vi», med våre ønsker og det vi har lyst til å gjøre.  

Sett av tid til deg selv  

Øv deg på å fokusere på ditt sanne selv, her og nå, og lytt til hva kroppen og «du» trenger.  

Det kan være lettere sagt enn gjortmen dersom man gjør det til en praksis å fokusere på seg selv, vil man med tiden gjøre det mer automatisk. Ifølge Severinsen kan du øve deg på dette på samme måte som du øver på hvilken som helst annen aktivitet.  

– Det er enda viktigere når du er alene som student, da må du ha selvdisiplin. Lag en timetabell, og der du skal gjøre vanlige ting, kan du plotte inn litt øvelser og pust. Etter hvert vil det gå automatisk. Forskning sier 21 dager i forhold til nevroplastisitet 

Så du kan benytte anledningen eksamensperioden nå gir deg, til å lage gode rutiner med tanke på stressmestring, som du neste eksamensperiode kanskje repeterer automatisk?  

– Ja. Man må bare vite hvilke øvelser man skal gjøre, alt etter ønsket resultat. Det er så klart veldig forskjell på folk, og hvor motiverte de er. Man må i alle fall ha fokus på den indre verdenen så den ikke koker over, da kan du lettere og mer effektivt forholde deg til de ytre verden. 

Pust, følelser og sanser 

– Forstå at det fysiologiske henger sammen med tanker og følelser, og husk at alle tanker og følelser har en god grunn. Man trenger ikke å identifisere seg med følelsene sine, men man må erkjenne når man for eksempel har en følelse av sinne eller angst, og lære seg å være med disse følelsene uten å løpe vekk eller distrahere seg. Pusten og sansene er en fin ting å fokusere på i sånne situasjoner. Hvis man for eksempel er redd, er det ikke så ofte man faktisk står ovenfor noe farlig. Hvis vi puster gjennom nesa, langt opp i øyebrynene og ned i magen, renses lufta vi trekker inn, og kroppen tar til seg mer oksygen enn hvis vi puster fort gjennom munnen. I tillegg styrker det immunforsvaret, og hjelper de ulike organene med å fungere optimalt. 

Severinsen mener IFS-metoden (Internal Family System) innenfor psykoterapi kan være fornuftig å ha i bakhodet når vi nærmer oss følelsene våre. Ved å ikke se på selvet som én del, men som en sammensatt enhet av flere sub-personligheter, mener han det er lettere å forstå hvordan vi reagerer som vi gjør i ulike situasjoner – eller rundt enkelte personer. De ulike sub-personlighetene – eller delene av oss, reagerer ulikt på ulike ting. Han sier animasjonsfilmen «Innsiden ut» forklarer dette veldig godt.  

Han forklarer videre hvordan kroppen og forsvarsmekanismene våre lagrer traumer og angst, helt til kroppen opplever at det er fornuftig å gi slipp på «guarden». Ved å jobbe målrettet mot at kroppen og sinnet vårt skal bli mer utholdende i disse følelsene, vil vi på sikt bli sterkere i oss selv.  

Gjesp deg mindre stresset 

En kjapp løsning på stress og spenninger er faktisk noe så enkelt som å gjespe. Tving fram et gjesp, og prøv å gjespe fem til ti ganger etter hverandre. Det er ifølge Thomas en rask måte å «restarte» systemet på, og kan være nyttig hvis du kjenner at stress og spenninger har lagret seg i kroppen. Gjesping er en enkel avspenningsøvelse som minner kroppen på at den er til stede i øyeblikket, og det får en utsatt kjeve og kjevemusklaturen til å slappe av. Stress gjør at vi strammer kjeven mer enn nødvendig, og bidrar til stiv nakke og skuldre 

Sov deg sterkere og følg årstidene 

Det er lett å bortprioritere et godt søvnmønster, eller føle seg maktesløs i møte med søvnen i perioder preget av stress og bekymringer. Søvnvansker er noe veldig mange av oss sliter med, både studenter og forelesere. Severinsens beste råd er derfor å ha et bevisst forhold til hva som kan forstyrre søvnen din, og velge det bort på kveldstid.  

 Ved å slokke hvitt og blått lys på kvelden, skru av – eller sette mobilen på flymodus, skjermer vi systemet og biologien vår fra forstyrrelser, stråling og dopaminrush som holder oss våkne. 

Hans råd er så enkelt som å følge sola. Med det mener han at vi skal prøve å leve mer i takt med årstidene, og huske at kroppen vår er innstilt på et roligere tempo med mer søvn i mørketiden og gjennom vinteren. Hvis vi demper kunstig belysning etter det har blitt mørkt på kvelden, vil kroppen vår lettere forstå at det er kveld og tid for å sove. Nyere forskning problematiserer blant annet hvordan lysforurensing påvirker psyken og søvnen vår veldig negativt.  

Foto: Camilla Lorentsen

Mat = medisin 

Det forskes i større grad på hvordan tarmbakterier og bakteriefloraen i kroppen vår generelt påvirker helsa. Flere forskere vektlegger nettopp tarmen i forbindelse med psykisk helse, fordi mesteparten av kroppens serotonin og halvparten av kroppens dopamin produseres i tarmen.  

Ved å spise ren og naturlig mat, unngå sukker og billige oljer gir man riktig næring til det Severinsen beskriver som «de gode bugsa». En sunn og sterk bakterieflora beskytter kroppen og gjør oss mer utholdende i hverdagen, både fysisk og psykisk. Han mener det viktigste å huske på å få i seg, er gode plantefiber som hjelper cellene og de sunne bakteriene med å fungere optimalt.  

– Hvis ikke cellene har tilstrekkelig med fiber, så greier de ikke å ta opp det probiotiske som man kan få i seg fra for eksempel kefir. Brokkoli, asparges og brennesle er eksempler på ekstremt avansertegode plantefibere som de gode bakteriene trenger for å formere seg. I tillegg er det viktig å huske på at alle har en helt individuell bakterieflora, så du kan aldri følge en diett å forvente akkurat samme resultatene som en du kjenner kanskje har opplevd. Det er mye bedre å tenke på mat som «signaler» vi tilfører kroppen, enn «kalorier inn – kalorier ut».  

Og selv om det kan være fristende å bøtte nedpå med store mengder kaffe, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste ifølge Thomas, dersom du faller for fristelsen. Det er nemlig ikke bra for dopaminreseptorene våre. 

– Du blokker ikke alle, men du blokker dem delvis. Det gjelder alt som går under sentralstimulerende midler. De vil enten blokkere en nevrotransmitter eller et enzym. Enzymer skal i tillegg hjelpe med å ta opp næring, så hvis du tilfører sentralstimulerende midler som hindrer at noen enzymer får uttrykt seg, vil det over lang tid kunne gi utslag i at du ikke tar opp næring like godt 

Han forteller så om hvordan sprøytemidler også er et problem, selv om vi i Norge har strenge regler når det kommer til bruk av sprøytemidler. 

– Vi vet at helt fra den industrielle revolusjon skjøt fart, har flere og flere sykdommer oppstått. Diabetes begynte å skyte i været, i tillegg til mange auto-immune sykdommer. Det skjedde samtidig som folk begynte med storproduksjon og sprøytemidler, og etter hvert også genmodifisering. 

Trening med mening  

Riktig trening og bevegelse er også en del av et helhetlig, balansert systemSeverinsen mener det er viktigere at vi trener med tanke på å utvikle en god helse, framfor å fokusere på de estetiske fordelene ved trening. Gjennom balansert aktivitet og det han betegner som «trening med mening», bør vi heller fokusere på hvilken kropp og helse vi ønsker å skape i det lange løp. 

– Hvis man ser på livet som en reise, kan det være motiverende å trene for å være i god form på sine eldre dager. Jeg planlegger å være i bedre form når jeg er 80 år, enn jeg er nå.  

Han forteller i tillegg om flow-state – et uttrykk som brukes for å beskrive en form for flyt som gjør at vi opplever at vi glemmer tiden, og blir fanget i øyeblikket. Mange opplever dette i forbindelse med løping, og vi beskriver det da som «runners-high». Det er en form for flow-state, hvor man nærmest kan oppleve en følelse av å være høyfordi kroppen skiller ut store mengder positive hormoner som stimulerer hjernens «lystsenter»Flyt kan man også oppleve i jobb –og studiesammenheng. Det handler bare om at man blir «fanget» i øyeblikket, fordi man gjør noe man liker godt.  

– Har du for høye ferdigheter er det ikke nok utfordring, men hvis det er for mye utfordring og du ikke har ferdighetene, så er det for vanskelig. Flyten finner du midt mellom der du har vekst hele tida, og de ferdighetene du trenger. Da man var liten så lekte man, og man glemte både tid og sted. Det er også flyt.   

– Vagusnerven linker hjernen, hjertet og hele fordøyelsessystemet sammen. Den sender mer signaler oppover, enn fra hodet og nedover; altså fra fordøyelsessystemet, leveren, nyrene og magen – alt som skjer, opp til hjernen. Hvis man bruker isbading som et eksempel, vil du oppleve at du blir veldig til stede i øyeblikketIsbading tvinger fram en stressreaksjon i kroppen, og man kan dermed benytte anledningen til å øve seg på å tvinge stresset ned igjen ved å fokusere på pust og utholdenhet. På denne måten både trener – og stimulerer du vagusnerven. Den kan trenes slik at vi får en bedre tilknytning til hele systemet vårt. Det tror jeg vi oppnår bare ved å fokusere på pusten egentlig, men trening stimulerer den også 

Flere forskere peker på nettopp det Severinsen sier, og knytter vagusnerven og magen til behandling av blant annet depresjoner. Fordi 90 prosent av kroppens serotonin produseres i tarmen, og bare ti prosent i hjernen, er det nemlig ikke alltid antidepressiver fungerer. 

Relasjoner  

Ifølge Severinsen er relasjonene våre like viktig for helsa vår som alt det andre. Du blir som du spiser, men også som du omgås ofte. Du bør derfor være dine relasjoner bevist, da det er avgjørende for ditt eget humør og fokus. Omgi deg med personer som genererer minst mulig stress i livet ditt, og hvis du generelt blir stressa av folk  er det helt OK å trekke seg for seg selv iblantAlenetid er viktig og sunt.  

– Hvis vi fokuserer på å puste rolig ned for å dempe stresset også i situasjoner som vi ikke har kontroll på, for eksempel hvis vi har en dårlig relasjon til medstudenter eller kolleger, så kan vi bruke de samme stressmestringsteknikkene som vi har trent oss på. Til syvende og sist så får du ikke bedre relasjoner med andre enn du har med deg selvStill deg kritiske spørsmål til hvilken livskvalitet de fem nærmeste rundt deg har, og spør deg selv om det er den livskvaliteten du også vil ha. Det er viktig for oss å fungere i et fellesskap, da vi er skapt for å fungere sammen med andre mennesker.  

– Hvordan vi ser oss selv, hvordan vi ser andre og hvordan vi ser verden vi lever istyrer mye.  

Fokuser på en ting om gangen 

Gode rutiner i hverdagen gjør det lettere å holde fokus på det vi skal. Severinsen forklarer hvordan moderne forskning peker på at multitasking kanskje ikke er så lurt, selv om man tidligere har tenkt at vi kan fokusere på opp til fem oppgaver samtidig. 

– Hvis du heller fokuserer på én ting du skal gjøre hver dag, så følger gjerne de andre tingene med automatisk. Samme hvis du fokuserer på den ene tingen du virkelig ønsker å oppnå i livet. Velger du feil ball, så sier det seg litt selv at «hovedballen» ikke blir i fokus lengere. I tillegg blir du stressa av det, fordi du føler at du ikke får ting gjort.  

Skrevet av: Camilla Lorentsen 

Thomas’ kontaktinformasjon:  
hjemmesidewww.indresone.com  
Facebook: @Indresone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.