Korona har satt forandringer på veie for alle. Derfor har det også naturligvis skjedd mye forandringer på et år for hele verden, men ikke minst lille Norge – og spesielt også Kristiansand for studentene. Et år senere har folk i både lederstillinger og studentroller fått erfare hva disse forandringene vil si, og hvordan mennesker påvirkes av en pandemi.
Uventede, men velkomne forandringer
Erik Ingebrigtsen (25) som er student, sier at dagene hans er litt mer selvstyrte enn før, og at hverdagene er litt annerledes enn i fjor:
⁃ For et år siden besto hverdagen av 20% jobb, ofte på morgenen eller sent på kvelden før. Resten av dagen ble brukt på studier. Jeg var ferdig med bacheloren til sommeren, og planen var å søke mer arbeid. Masterstudier som jeg går nå var et alternativ – men det var ikke min høyeste prioritet på det tidspunktet.
Om hvordan hverdagen ser ut nå, sier han at han har blitt en mer selvstendig person som tar kontroll over hverdagen fordi han selv må styre. Dette har ført til at han har blitt bedre på å prioritere tid til seg selv, og sine mål. For fremtiden er han optimistisk, men usikker:
– Fremtiden er egentlig ikke planlagt så nøye. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med flere roller innen kommunikasjon, som jeg studerer. Noe klart mål for hvilken jobb eller stilling jeg ønsker har jeg ikke, men håper at masteroppgaven og en praksisperiode i starten av neste semester kanskje kan peile meg mot en retning etter hvert.
Vet at noen studenter har det vanskelig
Olea Norset, leder ved STA, derimot beskriver en blandet erfaring fra studentenes side:
– Sånn generelt så vet vi at noen av studentene synes det er vanskelig, mens andre synes det går fint. Men vi vet at en del studenter har det vanskelig, og kanskje spesielt de som ikke kjenner noen. Dette kan være de som har vært koronastudenter hele veien eller eventuelt bare har hatt ett normalt semester. Disse har få kontakter å diskutere med mellom forelesninger og i pauser.
Norset forklarer at for STA-styret sin del har det vært travelt, men det ser de på som noe positivt. Det betyr at universitetet har ønsket å lytte til hva studentene ønsker og trenger. Samtidig er det også vanskeligere for STA å opprettholde kontakten med alle studentene.
– Vi møtes som regel på campus, i fellesområder på stand eller på kontoret vårt og slikt, men de som virkelig ønsker å ta kontakt tar kontakt uansett via sosiale medier, på mail eller telefon, sier hun. Vi ser også at informasjonsflyten mellom studenter og universitetet har blitt litt dårligere fordi det er flere som har tatt kontakt rundt spørsmål som de vanligvis hadde fått oppklart fra universitetet.
Norset fordyper om at det har vært noen positive og negative sider med smitten som går rundt nå:
–Det er noen studenter som sier de er mer kreative, har mer tid til studiet og å være med familien sin og sånne type ting. STA har også mye mer dialog og hyppigere kontakt med universitetet enn noen gang før. Min opplevelse er at akkurat nå som vi har hatt strengere tiltak, er det flere som er skeptiske og urolige rundt smitte, og spesielt kanskje da praksisstudenter. De er redde for å bli smittet og å spre smitte. Men man må få gjennomføre praksis likevel, når det er mulig, for å få studieprogresjon og ikke få mer lån av lånekassen og den type ting. Så det er litt uro blant studentene med tanke på det.
Forhåpninger for endringer i jobbmarkedet
Miriam Magdalena Slevikmoen Porsmyr (27) studerer til master i samfunnskommunikasjon og forteller også om sin erfaring rundt korona, og hvordan det var for et år siden. Hun sier at hun hadde fullført bacheloren sin ved UiA og skulle begynne med masteren. Hvis man sammenligner situasjonen hennes nå og for et år siden, ser man likevel likheter.
– I fjor ble jeg permittert i tre måneder, også har jeg jobbet ganske mye ved siden. Så nå 1.mars ble jeg permittert igjen, så akkurat det er veldig likt, forteller hun.
Miriam sier hun håper i fremtiden at ting går tilbake til normalen, og at hun kan få jobbmuligheter.
– Jeg regner med at vi kommer tilbake til slik det var før og at alt blir vanlig igjen. Om cirka et år må jeg begynne å tenke på ting og søke mens jeg jobber med masteroppgaven, men nå ser jeg at det dukker opp noe nytt for jobber støtt og stadig. Forhåpentligvis er jobbmarkedet bedre når jeg må ut i det.
