Dikt: Samfunnet

Kunstner: Michelangelo

Dikt: Samfunnet


Jeg døde idag
Det er endelig stille Alt presset forsvinner Alle tårene stivner Det ble endelig stille  

Jeg døde igår
For når du føler hele tia Om alle tinga
Blir det fort for mye
For du klarer ikke løse alle Problemene  

Problemer det egentlig ikke er vanskelig å leve med Men tankene styrer
Presser, skyver
Alle glad tankene blir malplasserte  

Av vonde målskiver Fra samfunnets sider  

Folk lider og du skal være egoist
Aspirere til å bli noe bedre
Gjeldsslave og hele greia,
Blir forderva, av dobbeltmoraler
Folk dør jo hele tia, så spiller det noen rolle?  

Det blir helt feil å si
I Norge er du fri
er født i Norge føler du presset
om å aspirere til å bli noe samfunnet trenger  

Blir ru født i Somalia ra
Kommer halvparten til å dø
Innen di er 9 så derfor må
Jeg i Norge leve til jeg er 99
Jeg må gå på skole bli flink og god
Ellers gjør jeg ikke opp for Fatima i Irak som for innsatt jomfruhinne omskjært å hele pakka bare for at religion, er blitt mistolka.  

Det handler ikke bare om mistolkning og shit det handler om et jævla verdens bilde av en hundedritt som eieren ikke plukka opp for det var faen ikke båndtvang heller, så bikkja sprang å dreit over alle hauger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.