Skrevet av Anjali Mariampillai
han jobber nattevakten
bringer lys
til uforsvarlige ungdommer
og skinner for slitne søvnløse sjeler
noen ganger
lengtet han hjem
så han la seg til å sove litt tidligere
hun steg i det han vendte hjem
han var sliten
men hun strålte
hun strålte for morgenfuglene
og kysset han godnatt
et kyss han ville huske
noen ganger var de oppe sammen
tok hverandre inn
lo av gårsdagens sorger
de sjeldne gangene
når de delte hav og himmel og alt imellom
visste de at de virkelig var hverandres
sikkerhet
Å den er kort og fin