Poem: My Tears Are Fireworks That Are Still Crying    

Poem: My Tears Are Fireworks That Are Still Crying   


I wake up in the hospital 

I do not remember much, yet at the same time I remember everything 

the chimera is a wound on my chest  

a broken dream that is close to healing 

as I prevent myself from peeling it 

my eyes were made for crying 

tears launch intensely from my eyes 

while around my neck an axe is threatening to cut my jugular 

meanness is disguised in looks, glances, and all that is left unsaid 

little things that remind of ostracism 

the world is an unequal equinox 

all I remember is the Dada howl in me 

life delayed in a hospital corridor 

my tears are fireworks that are still crying 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.