Hva er egentlig krisekommunikasjon? Noen har kanskje en idé, men på Rhetoricas’ fagdag 2016 fikk man virkelig se bredden i hva ordet krise betyr.
Proaktiv kommunikasjon
Christian Altmann trosset den beryktede manneinfluensen og leverte det første innlegget på Rhetoricas fagdag 2016.
Som kommunikasjonsdirektør i Agder Energi blir hans arbeidshverdag hovedsakelig styrt av to krefter, naturen og mediene. Det er vanskelig å gjøre noe med vær og vind, men Altmann hadde flere tips til hvordan man kan bruke mediene, og skape saker med positiv vinkling.
God bildedokumentasjon er viktig, og avisoppslag med slående bilder vekker oppmerksomhet. De aller fleste synes strømbrudd er en frustrerende affære, men om man klarer skildre ødeleggelsene, opprydningsarbeidet samt hverdagsheltene som gjør denne jobben har du vunnet sympatien til mange lesere.
Det er altså liten hjelp i å trekke seg tilbake og håpe at stormen blåser over. -Ofte er det ikke krisen i seg selv som skaper problemet, men mangelen på informasjon, -Christian Altmann
Å kommunisere løsninger
Neste foredragsholder ut var Tuva Raanes Bogsnes, leder for medieseksjonen i flyktninghjelpen. Med nesten 60 millioner mennesker på flukt, blir krise et relativt begrep. Bogsnes omtaler det som en flyktningsituasjon fremfor en flyktningkrise, og er opptatt av å kommunisere løsninger.
Flyktninghjelpen er en organisasjon som i stor grad lever på donasjoner og velvilje, derfor handler mye av hennes arbeid om å skape mediedekning og engasjere politikere slik at Norge bidrar i det internasjonale hjelpearbeidet.
I de siste 16 månedene har flyktningstrømmen vært enorm, noe som også har skapt en stor kommunikasjonsjobb for flyktninghjelpen. Hva flykter de fra? Hvem er flyktningene? Og hvordan kan man bidra? Det var et stort informasjonsbehov, både blant journalister og sivile som ville hjelpe til.
Når ulykken først er ute
Preben Colstrup fra NSB fanget rommet med sin fortelling om en av de verste togulykkene i Norgeshistorien. Året var 2000 da to tog kolliderte og 19 mennesker mistet livet. I kjølevannet av Åsta-ulykken var det mange spørsmål: Hvordan kunne noe slikt skje? Og hvem var ansvarlig? Dette skapte et enormt mediepress, og all kommunikasjonen fra NSB var ikke like gjennomtenkt. Det førte derimot til at NSB lærte mye av seg selv, og de utviklet et digitalt verktøy som kunne samordne kompetansen i en så stor organisasjon.
De færreste har en kriseplan
Rolf Gjertviksten arbeider for Apeland, hvor han jobber mye med kommunikasjon og omdømme for eksterne kunder. Gjertviksten kan avsløre at de færreste firmaer har en kriseplan når det kommer til kommunikasjon, og det er ofte mennesker som skaper de virkelige krisene. Krise handler om tillit, eller sannsynligheten for å miste tillit. Kundene forventer at NSB skal levere trygge reiser og når denne tilliten blir brutt har man en krise. Den verste krisen er den som rammer kjernevirksomheten, eller den som treffer en (u)kultur i organisasjonen. Det finnes ikke ett riktig svar i slike situasjoner, og Gjertviksten arbeider hardt for å sette seg inn i hvordan ulike organisasjoner fungerer.
”Det kokte på sosiale medier”
Leder for Rhetorica, Jan Erik Buarøy, og nestleder og prosjektleder for Fagdagen, Charlotte Åsland Larsen er storfornøyd med dagen. Ikke nok med at rundt 70 stykker møtte opp, ble sendingen også streamet gjennom UiA sine nettsider. – Det var god stemning. Både tilhørere og foredragsholdere virket veldig fornøyde. Det “kokte” i sosiale medier, spesielt på Twitter, sier Buarøy.
– Jeg synes det er veldig gøy med alle de gode tilbakemeldingene på programmet. Målet var å vise at kriser og krisekommunikasjon kan være så mangt, og det synes jeg vi klarte, sier Åsland Larsen.
Neste gang Fagdagen tar plass skjer i januar 2017.
Tekst: Sindre Haugan & Helen Mehammer – Send mail
Foto: Helen Mehammer – Send mail
