Alle, selv de mest ressurssterke, trenger noen. En venn, forelder, rådgiver, foreleser. En som vil lytte, en tidgiver. På UngPrat hos Blå Kors er det mange tidgivere. Det er det de kalles, de som gir av tiden sin for å snakke med ungdommer og studenter i Kristiansand.
På universitetet i Kristiansand møter vi to smilende tidgiverne. Prosjektleder for Ung Prat, Maria Engervik, har med seg samtalepartner Phillip André Aabel. De har akkurat drukket kaffe, og vi setter oss ned for å snakke om det å være en som lytter, og en som trenger å bli lyttet til. Phillip og Maria forteller meg om tjenesten de er en del av.
Ung Prat er en trygg, gratis og lavterskel samtaletjeneste fra Blå Kors. Ungdom og studenter kan sende en SMS med «prat» til 2474. Da tar en samtalepartner kontakt innen 24 timer, og avtaler hvordan og hvor man skal treffes.
– Vi tenker at det er viktig å komme dit den som ønsker å prate vil være. Noen foretrekker å gå en tur og «walk and talk», andre vil tekstes, og noen synes det er best å møtes på en kafe, sier Maria.
Hun forteller at man kan ha noen få samtaler, eller snakkes over tid og utvikle en god relasjon.
– Mange opplever at når man skal snakke med noen så går ting så fort! Man kan få en samtalepartner og snakke litt, men det man kanskje trenger er å ha litt samtaler over tid. Det er ikke alt som har en quick fix. Vi skal ikke undervurdere at utrolig mye i vår tid går så raskt. Vi er alle begeistret for skjerm, men ting går fort og man har mange roller og forventinger rundt seg. Midt i alt det raske, er det viktig at man kan være i noe over tid. Bare det å få roet ned takten, og finne en naturlig rytme i samtale med et annet menneske.
Det er et godt poeng! Det høres ut som om du har en veldig fin jobb?
– Det er veldig spennende og fint, sier Maria. Det er spennende å få være med å forme en samtaletjeneste som jeg opplever at unge har bruk for. Hvordan opplever du det å være samtalepartner, Phillip?
– Jeg er enig! Jeg møter så mange unge mennesker, som alle bærer på ulike ting. Dette er en fin måte å være med å gjøre ungdomsmiljøet i Kristiansand bedre på, og byen til et godt sted å bo.
Er det noe som er litt utfordrende?
– Jeg tenker at når man står i samtaler over tid, så er det veldig viktig å ivareta seg selv. Hos oss har vi hverandre, veiledning og fagkvelder. Både det å ha kunnskap og å ha god støtte rundt seg, er viktig for å kunne gi av seg selv og være god for den andre over tid, svarer Maria. Phillip legger til:
– Når man hører om forskjellige utfordringer så har man veldig lyst til å hjelpe og fikse ting. Men man må holde seg litt på avstand. Man må bry seg og være der, men allikevel ikke la det gå for mye inn på seg.
– Nei, svarer Maria. Man må være den de trenger at du skal være.
Hva er viktig når man skal snakke med noen som trenger en prat?
– Å være åpen for alle temaer og å lytte, sier Phillip. For mange holder det å ha noen som aktivt lytter. At man føler seg sett, og hørt. Jeg prøver å ikke være belærende, og komme med løsninger og råd, men hjelpe personen å sette i gang noen tankeprosesser. Man kommer som regel med de beste løsningene selv.
– Ja, det er noe med å legge til rette for at man skal kunne ha en samtale med seg selv, skape rom for å tenke høyt, legger Maria til.
Å lytte er jo viktig i vennskap også, og med de vi omgås i hverdagen. Alle kan nok lære noe av dette. Jeg kan fort kjenne på at jeg vil komme med gode råd. Det er faktisk ganske vanskelig å være en god lytter!
– Ja! Det er lurt å prøve å finne ut hva slags behov den man snakker med har. Man kan så lett komme inn på egne erfaringer i stedet for å lytte. Vi som jobber med dette er trent opp til å lytte uten å trekke inn oss selv, men den evnen er viktig i vennskap også, sier Maria.
– De fleste trenger nok bare å vite at noen bryr seg, og at noen tar seg tida til å lytte, sier Phillip.
Hvem er det som tar kontakt med dere, og hva snakker de om?
– Min erfaring er at det virkelig er hvem som helst, sier Maria, og Phillip legger til:
– Ja, det er ikke en bestemt type. Maria fortsetter: – Det er veldig individuelt. Noen strever med søvn, noen har problemer hjemme eller med venner, noen opplever mobbing. Stress og press er det flest snakker om. Mange synes det er mye med studiene, og med framtida. Det kan være godt å få snakket om det, og kanskje se på noen muligheter sammen. Mange trenger bare å få sortert tankene og følelsene sine. Det er så godt og dempende på stresset når man har noen å sortere tanker og følelser med. Det letter mye bare å få et språk for det man går og bærer på. Hvis man bare går med det og lar tankene spinne, så blir det så tungt å bære.
– Det er også mange som tar kontakt selv om de har det generelt greit og har gode venner. Noen ganger skjer det ting som gjør at man trenger litt ekstra hjelp, sier Phillip.
Er det noen som tar kontakt og sier at de vil prate, men at de ikke vet helt om hva?
– Ja, det er det mange som gjør, svarer Maria. Da prøver vi å være utforskende, og lete sammen. Vi prøver å finne et språk for det, og finne ut hva som tar mest plass. Inni oss skriver vi en historie om oss selv hele tiden, og det kan være fint å tenke litt over hva den er og hvorfor, og hvorfor noen hendelser får mer plass enn andre i narrative vårt. Andre ganger kan det være kjempefint å bare være litt i det at man ikke vet. Det er godt å sette ord på det også.
– Stress og press kan komme i så mange ulike former, sier Phillip. Selv om man ikke kjenner seg stressa, kan det komme til uttrykk på ulike måter. Det kan være stress i forkledning. Det som er viktig med sånne lavterskel tilbud og prating som vi tilbyr, er at man får nøstet opp i ting før det blir til en umulig knute.
Ja, så man kan ta kontakt før ting er helt krise?
– Ja, det er jo en veldig smart investering, sier Maria. Og litt luksus å få en helt egen samtalepartner.
Selv om alle tidgivere stiller opp frivillig, må hver samtalepartner på Ung Prat ha relevant 3-årig utdanning og erfaring, og har vært igjennom intervjurunder og referansesjekk.
– Ja, og det er gratis! Legger Phillip til.
Jeg kan av og til kjenne på at det ikke er vits i å snakke med noen, for det endrer jo ingenting. Men dere opplever at dette har noe å si?
– Virkelig! Jeg fikk nettopp en veldig fin tilbakemelding, sier Phillip. Jeg fikk beskjed om at vi ikke vet hvor mye det betyr, disse samtalene. Og det tror jeg på! Noen ganger får vi beskjed om at «dette var akkurat det jeg trengte!», mens andre ganger avsluttes samtalen ganske kjapt, og vi får kanskje vite i ettertid hva det har betydd. Maria legger til:
– I kommentarfeltene får vi ofte «takk for at du bryr deg.» Det er tydelig at det betyr mye for de som trenger det.
Er det sånn at noen trenger å prate, mens andre passer som samtalepartnere som gir av seg selv? Eller kan man være begge deler samtidig?
– Absolutt det siste! Vi er personer som trenger å snakke med noen alle sammen – uansett om det er en eller annen instans eller en kollega eller venn. Og alle har ressurser å gi til andre. Vi har alle opp- og nedturer, sier Maria.
Ja, jeg føler jeg kan ha opp- og nedturer samtidig også, jeg!
– Ja, ting er ikke svart-hvitt. Det kan være vanskelig å ta kontakt, nettopp fordi man ER en ressurs. Noen synes det er enklere å snakke med en man ikke kjenner, sånne som oss, enn å benytte seg av tjenester på skolen sin eller snakke med noen som er tett innpå. Men poenget er at det er ikke sånn at man ikke er en ressurs om man trenger noen.
Phillip nikker bekreftende. De to snakker om appelsiner mens jeg fotograferer dem, og ler sammen som gamle venner. Intervjuet går mot sin slutt.
– Vår visjon er at ingen skal stå alene, og ingen skal gå alene. Det høres kanskje klisje ut, men det ligger mye i det hvis du tenker på hva det faktisk betyr. Ingen skal føle det sånn. Som mennesker har vi kanskje en slags plikt ovenfor hverandre også. Vi må prøve å se muligheter i hverandre, og verdsette den andre, avslutter Maria.
Jeg tenker at jeg har fått mye å tenke på, og at jeg må øve meg på å lytte. Og at jeg er veldig glad for at det finnes sånne som Maria og Phillip i verden.
