jente som sitter med hodet bøyd over beina i senga i et lyst rom

Det er kanskje den viktigste rettigheten kvinner i Norge har. Den snakkes ikke mye om. For mange er det et tabubelagt tema. For noen er det stor skam involvert å snakke om det. Men samtidig er det en viktig rettighet det er noe alle norske kvinner, også menn, bør ta mer til orde for å styrke og forsvare i Norge – retten til selvbestemt abort. Retten for kvinner til selv å velge om de ønsker å utsette seg for de risikoene og farene som det svangerskap medfører for dem, og de fysiske anstrengelsene det vil utsette kroppene deres for. I dag er det lett å ta retten til abort som en selvfølge, men abortloven slik vi kjenner den i dag kom ikke uten videre; det var en politisk prosess bak det, og det tok tid før det fikk skikkelig gjennomslag. Bak retten til fri abort ligger det også et sterkt engasjement fra studenter og kvinnebevegelsen. Selv den dag i dag forblir abort til tider et kontroversielt tema, og flere steder i verden har vi sett tilfeller hvor abortlovene blir strengere.

 

Studentengasjement, kvinnekamp og ulovlige aborter

– Studenter og kvinnebevegelsen engasjerte seg for retten til fri abort i Norge og da særlig fra 1970 og utover. Det var først og fremst arbeiderkvinnene som tok opp kampen for legalisering av abort, og i 1969 programfestet Arbeiderpartiet kvinners rett til abort – dette ga kravet stor politisk støtte fra venstresiden. Det får Unikum opplyst fra professor ved Instituttet for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Kari Tove Elvbakken.

Elvbakken skrev i fjor bok om den politiske historien til abortspørsmålet i Norge.

Den første abortloven ble vedtatt i 1960 og den ga adgang til abort på ganske strenge vilkår. I tiden før dette og etter 1960 var det også utbredt med ulovlige aborter;

– Det er gjort beregninger og det er gjort studier, og det ble utført veldig mange ulovlige aborter – også rundt 1970 da det var lov med abort under visse vilkår, kan det ha vært så mange som 10.000 illegale aborter i året i Norge.

Elvbakken forteller videre at det på 1930–tallet var antatt at det ble gjennomført mellom 5.000 og 8.000 ulovlige aborter per år. Ulovlig abort var derfor noe som gjaldt svært mange kvinner i Norge. Og selv om det var ulovlig med aborter i Norge på den tiden, så stoppet ikke nødvendigvis dette leger fra å gjennomføre aborter under gitte omstendigheter;

– I 1938 ble det gjennomført nesten 2.000 lovlige aborter, til tross for at abort egentlig var ulovlig. I Norge var det slik at leger valgte å gjennomføre aborter dersom de mente det var riktig, til tross for at det ikke var lov. Dette gjaldt også for ulovlige aborter – de fleste ulovlige aborter ble gjennomført av leger. Da var kvinnene trygge. Noen av legene gjorde det i solidaritet med kvinnene – andre gjennomførte abortene mot betaling.

Elvbakken legger til at mange aborter også ble gjennomført av personer som ikke var kyndige, og at dette kunne være farlig og førte til sykehusinnleggelse for enkelte kvinner..

 

Kunne medføre fengselsstraff

Ikke bare kunne de kvinnene som undergikk aborter risikere skader og sykehusinnleggelser – de kunne også risikere straff for å ha fått gjennomført ulovlige aborter.

— Det var de som ble fengslet for det, og Straffeloven ga strenge bestemmelser om straff. Utover 1900-tallet var det færre som ble straffet, og det var ikke enkelt. Det var knyttet til redsel, frykt, og skam for å bli avslørt.

Var det mye skam knyttet til abort?

— Jo, jo selvfølgelig, og frykt. Det var nok enklere å finne en lege som kunne hjelpe dersom en var bedre stilt, enn det var for den som var dårligere stilt – de som utførte disse ulovlige abortene kunne også ta seg godt betalt for jobben

Risikerte disse legene også straff?

— De risikerte mer straff enn kvinnen. Det var mest ulovlig å utføre aborten.

Elvbakken opplyser imidlertid at det var få tiltaler, og det i noen perioder var et heller mer sovende abortforbud. Det var også et kjent faktum at det ble gjennomført slike aborter som trosset det gjeldende forbudet. Aller strengest var det imidlertid under krigen – da var også salg av prevensjon forbudt.

Som en kan se, så kom ikke aborten til Norge uten videre. Det tok lang tid, og det var en sak som skapte engasjement blant mange, kvinner og menn, studenter og radikale. Den dag i dag virker det nok for mange av oss ganske surrealistisk med tanken på at kvinner ikke har rett til å bestemme selv om de ønsker å gå videre med et svangerskap eller ikke Når en likevel tenker på det, så er det egentlig ikke så lenge siden den retten til abort slik vi kjenner den i dag kom til Norge. En skal faktisk ikke lenger tilbake enn til 1970-tallet før det var slik at det var bare under visse omstendigheter at en kvinne kunne få innvilget abort – og det var en avgjørelse som ikke ble tatt av kvinnen selv. Samtidig kan vi i dag se at stadig flere land strammer inn sine abortlover. Og enda abort nå er blitt en selvfølge å kunne velge for norske kvinner er det et tema som forblir kontroversielt, og som virkelig kan sette følelsene i sving hos folk. Dette fikk vi senest se under stortingsvalget i 2021. Det er viktig for oss alle å huske den prosessen som ledet frem til selvbestemt abort, og å holde den vedlike for kommende generasjoner.

Forfatter

, , , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.