I Universitas 4. utgave skriver journalist Sofie Kristine Flydal om å skape en ny universitetskultur, nå som landet har åpnet ordentlig opp igjen. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig. Hvordan skal vi få det til?
Flydal peker på at vi må utforske mer; vi må være nysgjerrige. Jeg er enig, men hvor kommer nysgjerrigheten fra? Hun skriver at nysgjerrigheten vil blomstre frem når du minst venter det: «… det kommer et tidspunkt senere dette semesteret der du er druknet i forsinkede innleveringer … Da virker din venns forelesninger om temaer i klassisk kunst plutselig mye mer fengende».
Treffer ikke Flydal på blink i det hun skriver? Jeg kan hvert fall skrive under på at det er veldig enkelt å la seg distrahere når man vet at man egentlig burde holde fokus. Det er bare så enkelt å prate om hun som gikk berserk på fest og knuste et vinglass, eller om kommunismens fremtid. Du vet godt du har andre plikter, men distraksjonen er jo så spennende… ak og ve.
Hun peker ikke bare på vårt iboende begjær om å gjøre det vi ikke får lov til, som en «løsning» på hvordan å skape en ny universitetskultur. Hun oppfordrer også andre studenter til å oppsøke andre forelesninger enn sine egne. Det er ikke en dårlig ide, men hva tenker foreleserne?
Det har ikke så veldig mye å si hva foreleserne tenker, de aller fleste forelesningene er nemlig offentlige, ifølge loven. Det er unntak fra dette, og det gjelder når forelesningene er av en spesiell type, eller at det er fastsatt betaling for emnet/faget forelesningene skjer i. Likevel: du har din fulle rett til å «forstyrre» en forelesning du er nysgjerrig på.
Det er heldigvis ikke bare vi som studenter som står ansvarlig for å dyrke nysgjerrigheten. På vår egen universitetsinstitusjon, UiA, sine nettsider står det flere steder at akademisk frihet er en del av institusjonens akademiske kultur. Innenfor akademisk frihet ligger begreper som «dristighet», «kritisk tenking» og «refleksjon». Er ikke nysgjerrighet en forutsetning for disse tingene, kanskje spesielt kritisk tenking?
Hvis vi går ut ifra at nysgjerrighet er en forutsetning for kritisk tenking, kan vi vel si at deler av UiAs strategi, som er vedtatt og skrevet under strategiplan 2021 à 2024, er å dyrke frem studenters nysgjerrighet? Så, UiA: tar dere utfordringen?
Skulle dere velge å la være å ta utfordringen vil jeg si institusjonene kan havne i en knipe. Dere har nemlig en utfordrer: internett. Til tross for at det er veldig mye grums og det tilsynelatende ofte er lite akademisk/intellektuelt å ta tak i på internett, finnes det kriker og kroker hvor akademia utenfor akademia får blomstre.
Ta for eksempel YouTube og Discord. YouTube inneholder massevis av videoer av forelesere fra forskjellige plasser i verden som kan berike enhver nysgjerrig sjel. Skulle du kjede du deg av kommentarfeltet, hvor bare de «beste» kommentarene dukker opp? Ta i bruk Discord. Her kan du snakke sammen med andre i egne servere dedikert til et tema/fag. Du kan diskutere og drøfte, arrangere studiesirkler, se filmer og mer enn det. Reddit er forvørig også en nevneverdig plattform hvor liknende ting skjer.
Univsersitetene har fortsatt det som de digitale plattformene aldri får: det fysisk-sosiale samværet. Likevel: Universitetene og akademia må klare å konkurrere med utfordreren; internett. Det tror jeg best gjøres ved å legge mer til rette for en bedre universitetskultur gjennom, for eksempel, en dyrking av nysgjerrigheten.
