Forhåpentligvis vil ingen flere innbrudd finne sted på Alibiet. Det har i løpet av det siste halvannet året vært fem innbrudd på det populære møtestedet for linjeforeningene, men nå tas alarmsystemer i bruk.
Senest i august ble døren revet opp på Alibiet, og festlokalet rasert nok en gang. STA-leder Kai Steffen Østensen har igjennom et tett samarbeid med lederen av Alibiet, universitetsledelsen og driftsavdelingen som har ansvar for alarmer og sikkerhetstiltak, sørget for at det nå blir satt inn tiltak for å stanse disse innbruddene.
Ser på utsatt dør
Alibiet har ikke hatt noen form for alarmsystem tidligere slik som de fleste andre byggene som benyttes ved universitetet har. Dette har ført til uoppklarte innbrudd.
– Hvorfor har det ikke blitt satt inn alarm tidligere?
– Det har vært linjeforeninger og studentaktiviteter på Alibiet ganske lenge. Det er prøvd ulike sikkerhetstiltak, men ikke alarm før nå. Årsaken til at man ikke har gått inn for en alarm tidligere er fordi vi sammen med UiA har vært usikre på om alarm er den riktige løsningen. Kunne det være mer preventivt med for eksempel kamera? Til slutt landet vi på å prøve en alarm. Hvorfor det ikke har blitt før, det er vanskelig å si, sier Østensen.
Innbruddene har hatt et fast mønster hver gang ved at den samme døren har blitt revet opp. Det vil nå gjøres ytterligere grep for å sikre denne døren.
– Det som er gjort når det gjelder døra er at man har prøvd å sette inn en sperre for å gjøre den vanskeligere å lirke opp. Man skal også se på døra i denne omgang, på hvordan kan man sikre den i mye større grad enn man har gjort tidligere, sier Steffensen.
De mange innbruddene har ført med seg store konsekvenser for linjeforeningene og studentaktivitetene som benytter seg av bygget. Flere har mistet dyrt og nødvendig utstyr.
Nylig pusset opp
– Vi har hele tiden dialog med våre linjeforeninger og studentaktiviteter og det vi får tilbakemelding på er jo at ting blir stjålet. Det er fryktelig frustrerende å vite at bygget ikke er sikret. Det koster penger, det er dyrt, og for å få utstyret tilbake igjen så kan det ta litt tid hvis aktivitetene må kjøpe inn nytt. For et idrettslag kan for eksempel et innbrudd medføre at de ikke får spilt neste kamp fordi de mangler lagutstyr.
Tidligere har studentene vært tvunget til å ta med seg utstyr hjem på grunn av manglende sikkerhet. Bygget har nylig blitt pusset opp, og det satses på å holde bygget i god stand.
– Det som er gjort nå er at man setter opp alarm. Også gjør man noen andre sikkerhetsmessige rutinekontroller både på utelys og døra, sier han.
– Vi er veldig glad for at universitetet er så på, og ser behovet for at man får sikret bygget. Nå har vi pussa opp for om lag 700.000 kroner, og da er det viktig at man da får på plass sikkerhetstiltak som er med å gjenspeile det at man faktisk har investert av penger i bygget.
Selv om lederen er fornøyd med tiltakene som nå blir satt inn, skulle han likevel ønske at alarmen ble satt inn tidligere. STA-styret har i flere år forsøkt å verne om bygget og øke sikkerheten. Et godt samarbeid har ført til at ønsket om alarm nå blir realisert.
Husk å lukk vinduer
– For min del er det ingen tvil om at jeg skulle ønske at det hadde vært alarm her for fire år siden. Det hadde kanskje vært det beste. Vi vet at det har vært fem innbrudd det siste halvannet året. Med en slik statistikk gjenstår det liten tvil om at noe må gjøres.
Videre er det ikke bare alarmer og andre fysiske sikkerhetstiltak som vil være viktig for å passe på byggets interesser best mulig. STA-lederen oppfordrer alle til å bidra med å forebygge flere uheldige situasjoner.
– Det som er viktig er at alle har et ansvar på universitetet for å si ifra hvis de opplever at ting ikke er som de skal. Hvis man ser at uvedkommende kommer til bygget, og man ikke vet hvem de er må man varsle. Det er den viktigste biten. Man må også sørge for at man lukker vinduene, drar igjen gardinene og andre rutiner blir fulgt. Det at man alle sammen drar i riktig retning og sørger for at sikkerhetstiltakene blir fulgt opp, tror jeg vil være med på å styrke dette bygget.
Tekst: Inger Kristine Norrøne
Foto: Hanne Klingenberg
.jpg){kind=link}