Det sies at alle én gang i livet bør oppleve ferieparadiset Hawaii, men hvordan er det å pakke kofferten for å studere der?

Høsten har omsider truffet Norge. Sterk kuling fra vest, fire grader celsius, falmede blader og frost på bakken. En mørk og regntung himmel farger humøret og får en til å lure på om grå stær har inntruffet, eller om det bare er den bitende vinden som tåker blikket. Eksamenstiden er rett rundt hjørnet, og det er straks på tide for studentene å bure seg inne på lesesalen for å suge til seg siste rest av fagstoff.

12 tidssoner unna er sommeren evigvarende. Palmene suser i en svak bris, mens solen på den skyfrie himmelen speiler seg i det turkisblå havet. Gradestokken viser alltid over 25 grader, så sanden kan forbli mellom tærne og snapchatene kan gjøre de hjemme sjalu året rundt.

Hawaii fremstår som paradis, men også her nærmer eksamenstiden seg. På samme måte som i Norge er det på tide for utvekslingsstudentene å ta fatt på de siste kapitlene og sidene. En liten bagatell setter den klassiske, norske lesesalen i skyggen: På andre siden av kloden foregår nemlig dagens leseøkt på stranda. Studentene må jo ha noe å gjøre mens de soler seg. Waikiki Beach er usedvanlig folksom og høylytt, til en onsdags ettermiddag utenom høysesong å være. Som et rungende 17.mai-tog. Det kan umulig være lett å holde lesekonsentrasjonen oppe.

– Jeg pleier som regel ikke å lese på stranda, altså, men det har vel hendt at jeg har gjort det. Mariken er litt flinkere enn meg på å utnytte været ved å sole seg og dra på ”hikes” og sånne ting.

Kristine Kivle (20) bretter ut en sarong, tar opp tre-fire skolebøker fra tøynettet og setter seg like ved vannkanten. Venninnen og romkameraten Mariken Westli (21) følger etter. Hun bekrefter nikkende at det hender hun lar skolebøkene bli med på soleøktene. Greit å slå to fluer i en smekk.

 

Hawaii valgte henne

Notoddenjenta Kristine ble nærmest ufrivillig kastet inn i paradis. USA var alltid en del av planen, men Hawai’i Pacific University (HPU) var det eneste universitetet som hadde den graden hun ville ta på bachelornivå. Hun hadde egentlig ikke planer om å søke seg inn på HPU. Tanken var at det ble for langt hjemmefra, men da universitetet tilbød seg å betale for søknadsprosessen, tenkte Kivle at det ikke skadet å søke.

Med alle amerikanske militærgrener representert på den lille øya Oahu midt i Stillehavet er det ikke rart at hennes studievalg, ”Diplomacy and Military Studies”, er en del av tilbudet på hawaiiuniversitetet. Når bachelorgraden er i boks om to år er Kristines mål å jobbe med diplomati, FN eller utenrikstjenesten hjemme i Norge.

I det lille og tidvis altfor kalde klasserommet er hun omringet av personer som er flere år eldre enn henne, og som ifølge Kristine selv har mye mer erfaring. De aller fleste er amerikanske, få er kvinner.

– Ser du han i hjørnet der borte, han er fallskjermjeger i hæren i tillegg til å være student her, forklares det med store øyne.

Det er ikke bare medelevene som imponerer. Foreleseren i dag er nemlig NCIS-agent, og for ikke lenge siden var det en tidligere pentagonarbeider som sto bak kateteret.

– Det er helt sykt å høre på hva de har opplevd og hvor de har vært. Det er noe man aldri hadde fått hjemme i Norge, du hadde liksom aldri fått noen som har jobbet på Pentagon til foreleser. Jeg har også professorer som har jobbet som etterretningsagenter omtrent hele karrieren sin, og man lærer helt utrolig mye av dem, forteller Kristine ivrig.

 

Prøver du å ringe rørleggeren her får du beskjed om at han kommer en gang mellom ni og fem.

 

Mange Nordmenn

For økonomistudenten Mariken fra Skien ser klasserommet ganske annerledes ut. Hun befinner seg til daglig midt i en stim av andre nordmenn, slik det er for mange som har valgt business- og økonomistudier ved HPU.

– Jeg tror nesten man må regne med at det finnes nordmenn uansett hvor man drar i verden, så lenge studiene foregår på engelsk. Vi er et eventyrlystent folkeslag, og vår generasjon har kanskje fått øynene ekstra opp for utenlandsstudier, forklarer Mariken.

Selv dro hun til Hawaii via International Business School, og ble gjennom dem linket opp med andre landsmenn, som hun også bodde sammen med det første semesteret på Hawai’i Pacific University.

– Det ligger alltid en trygghet i å ha folk med samme bakgrunn og syn på ting som deg i nærheten om noe skulle skje, eller hvis en trenger noen å snakke med. Men man går nok helt klart glipp av mye av kulturaspektet og flere opplevelser ved å bare henge med nordmenn under tiden i USA.

Westli prøver derfor å omgi seg med både norske, internasjonale og amerikanske studenter under tiden i Honolulu. Likevel er det nok flest nordmenn Mariken treffer til daglig. Hun har nemlig siden forrige semester fungert som økonomiansvarlig for den norske studentorganisasjonen ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) i Honolulu. ANSA arbeider med å veilede norske studenter som er i og som vil studere i utlandet, gi trygghet, råd og ikke minst arrangere faglige og sosiale sammenkomster. På Hawaii har de for eksempel arrangert fadderuke, quizkvelder og 17. mai-feiring.

-Vi har blitt mer og mer opptatt av at alle skal få bli med på arrangementer som dette. Både fordi flere er interesserte i norsk kultur, men så vet vi også for eksempel at svenskene og danskene er ganske misunnelige på at nordmenn har ANSA, siden de ikke har noe lignende selv. Da er det hyggelig for oss å kunne tilby arrangementer for alle.

Trøbbel i paradis

Etter at forelesningene er ferdige for dagen tar Kristine og Mariken bussen til bydelen Waikiki, for å ta en god og varm kopp kaffe i 28 varmegrader hos byens beste kaffekjede. Bussturen er på om lag 40 minutter, men kan til tider virke lengre. Trafikkrushet er i gang i Honolulu og bussen fylles opp av et mylder av fargerike mennesker med et rikt og variert liv, noen med mer innholdsrike historier enn andre. I det man trer inn i bussen minner den svake duften av urin deg på at man også i dag må være forsiktig med valg av bussete. Det er kanskje like greit å stå.

-Som nordmann tror jeg man har et ganske så glorifisert bilde av USA som land, men når man har blitt en del av systemet her, ser man plutselig alt som kunne vært langt bedre, forteller Kristine.

Hjemlandet er som kjent veldig influert av amerikansk popkultur, så det er ikke der det mye omtalte kultursjokket kommer inn for norske studenter på Hawaii. Det er først når opplevelsen av bevisstløse rusmisbrukere på skoleveien og slummene på vestsiden av øya slår inn, at man forstår at ikke alle oppnår den amerikanske drømmen.

Hawaii blir også et spesielt tilfelle når det kommer til tidsbruk og tempo. Med uttrykkene ”aloha time” og ”hang loose” handler det om å ta livet som det kommer, noe som til tider går Mariken på nervene.

-Prøver du å ringe rørleggeren her får du beskjed om at han kommer en gang mellom ni og fem, forklarer hun oppgitt.

 

Råder nye studenter

Det er likevel noe ved Oahu som får studentene til å strømme til Hawaii. Når man på en av de kjente turløypene på øya ser utover det mektige landskapet, og en regnbue gjør sin framkomst på akkurat rett tidspunkt, er det ikke vanskelig å forstå manges kjærlighet for delstaten. Da kan man også undres i om Hawaiigudinnen Pele har vært ekstra raus med glitterstøvet på denne lille flekken i Stillehavet. For nye studenter som vil være med på magien råder telemarksjentene dem til å være ute med søknaden i god tid, spare godt med penger, avklare at fag godkjennes på forhånd og være forberedt på at uforutsette ting kan skje.

-Jeg hadde for eksempel ikke planer om å ta hele graden min her, sånn som Kristine. Planen var bare å være på Hawaii i to semestre. Men her er jeg jo ennå da, og det forandres ikke med det første, smiler Mariken.

Fakta:

  • Om lag 80 norske studenter studerer ved HPU dette semesteret.
  • HPU har samarbeidet med Universitetet i Agder siden 2010.
  • Hawaii er en øygruppe på 8 større øyer (og flere hundre småøyer) midt i Stillehavet.
  • Den mest kjente øya heter Oahu og har ca. 1,4 millioner innbyggere, på tross av størrelsen på 1545 kvadratkilometer.
  • Hawaii er den 50. amerikanske staten og ble en del av USA i 1959.

 

Tekst: Ine Rossebø Knudsen

Foto: Ine Rossebø Knudsen & Mariken Westli

Forfatter

Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.