Hvert år holdes det alternativmesse på Hotel Quality i Sørlandsparken, og i år, som gode hedning, har jeg vært der. Sett med øyne farget av flere hundre år med kristen tradisjon, kan ord som heks, trollmenn og hedninger være aktuelle. Sett fra en forretningsmanns øyne er lureri, snytere og raske penger gode betegnelser. Innenfor miljøet hersker det midlertidig andre ord og uttrykk som lover helse og lykke. Dette er et stillbilde av min opplevelse der, og den har kanskje utviklet seg til noe annet på den korte tiden det tok å få teksten trykt, og det er umulig å si hva jeg mener om saken flere år fra nå. Derfor må du vite litt om hva som skjedde like før.
Preludium; det hele begynte på Normisjonen.
Jeg ble invitert på noe vi trodde var en slags kafé for diverse troende og teologiinteresserte mennesker. Det var ikke en slik hyggelig du-får-komme-innom-om-du-har-lyst invitasjon, men mer som om ting liksom ikke ville bli helt de samme lenger, om jeg ikke kom. Jeg dro, og det viste seg å være på Normisjonen, på et slik “bli kjent med Jesus og la ham få sitte på hjertet ditt” -kurs.
Dette fungerte smertefritt i et par timer med undervisning, for kaffen var god, men på et punkt spurte kursleder om det var noen som hadde noen tanker å dele. Jeg tidde tålmodig med masse tanker. Alle de andre tidde også, tilsynelatende uten en eneste tanke. Da fant jeg det helt riktig å legge ut min skepsis til troens relevans og historiske korrekthet til utprøving for de undervisende kurslederne.
En del av kurskvelden hadde vært brukt til å argumentere for hvorfor det er logisk å tro at evangeliene om Jesus er historisk korrekte. Da det var tid for innspill fortalte jeg alt vi ikke syntes var logisk, og ærlig talt, jeg forventet ikke svar på dette, men i alle fall et forslag til hvordan jeg kunne forholde meg til dette på. Det fikk jeg ikke.
Kurslederne sto klemt inn i et hjørne helt til klokka sa det var tid for å avslutte, uten å komme med noe som gav et eneste holdepunkt. Jeg gikk hjem uten å ha blitt noe mer kristen. Alle var veldig høflige og takket for at jeg kom; ikke minst hvor enormt gledelig det ville være om jeg også ville komme neste uke, men jeg tror jeg ødela hele undervisningen deres.
Siden jeg manglet relevante grunner til å delta videre, avslo jeg resten av undervisningene. I stedet kokte jeg kaffe hjemme. Dette gjorde alle de andre deltakerne også og kurset ble avlyst, uten at jeg fikk vite hvorfor. Det hadde aldri skjedd om jeg hadde vært en god sørlending som ikke turde å stille spørsmål. Kanskje jeg kunne ha vært kristen nå om jeg bare hadde latt være å vurdere troverdigheter.
Dette var innstillingen min da jeg fikk snusen i at det snart var tid for Sørlandets største samling av åndelige tryllekunstnere.
Alternativt
Jeg har hørt mye om denne messen og har kjent mange som går der; de fleste av dem rare. “Rart” er et godt norsk uttrykk som kan bety flere ting: Unormalt, annerledes, skremmende og alternativt. Kategorien “alternativt” er for alt som ikke passer i noen andre kategorier. Det er ikke vitenskap, ikke religion, ikke medisin, ikke psykologi, men likevel kunne det godt ha vært det. Men det er alternativt til det. Det er i grenseland til hva som er virkelig, og de som sier at det er virkelig kan aldri vise til noe konkrete beviser. Det er alltid snakk om personlige opplevelser.
Det dreier seg om ting som chakra, lys, energibaner, akupunktur, miljøgifter, engler, magnetisering og innstilling. Det er en merkelig blanding av tro på usynlige krefter, og tro på vitenskap. Dette var en av de to tingene som overrasket meg mest på messen; mengden av vitenskapelige maskiner. På en måte trodde jeg at dette var åndelige ting, men overraskende nok var det masse maskiner med ledninger og blinkende lys. Altså, jeg kan gå med på mye. Til og med å betale 400 kroner for en trommedans hos en sjaman midt inne på en salgsmesse, men at en magnetiseringsdings til føttene til 3000 kroner må ha blinkende diodelys er for mye. Hvor god medisinsk effekt kan dette ha hvis dioder som lager kule blinkende mønster bedrer salget?
Jeg visste ikke at guddommelig energi trengte så mye ledninger og utstyr for å finne veien til ditt indre.
Det andre som overrasket meg var hvor store prisene var. Ikke bare var de høye, men store. Skrevet med tusj på store vakre plakater som prydet hver stand, sammen med lovnader om diverse ting, mest om helse og lykke. Selv om flere understreket at behandlingen ikke helbreder sykdommer, var det nok stort sett behandlinger av sykdommer og mentale tilstander det dreide seg om likevel. Det er vel riktig å kalle det salgsboder, der du kunne kjøpe hurtigbehandlinger av ymse slag, mengder av gjenstander med forskjellige overnaturlige egenskaper (egentlig litt sånn derre pokemonaktig) og flere typer tekniske maskiner. Du kunne også betale for å bli spådd på ulike måter, snakke med døde mennesker og få en redegjørelse på dine tidligere liv.
Tilbudene var veldig flytende og ikke spesielt konkrete. Det var ingen som hadde løsninger. For eksempel var det ingen som sa at de kunne kurere leddgikt eller gi blinde synet tilbake. Det var bare politikersnakk som høres lovende ut, men lover intet. Dette vil forlenge livet ditt. Denne amuletten kan du gå med i lommen eller legge under puta, og den vil beskytte deg mot nedstemthet eller forbedre immunforsvaret ditt. De blå er for å renske samvittigheten, og de orange er for å renske tarmen. Dette gir deg helse og lykke.
Det var en overflod av blanke og glitrende steiner og nydelig utskjærte figurer av mer eller mindre mytiske dyr som du skulle plassere der du trengte god energi. God energi er visstnok smertestillende og grisedyrt.
Et sted sier de at psykiske problemer skyldes ubalanse i kroppen. To meter borte sier de at fysiske sykdommer skyldes ubalanse i sinnet. Årsakene er gjerne enkle og løses enkelt med et produkt som kan kjøpes på alternativmessen, ellers er de kompliserte og løses gjennom en serie dyre behandlinger som kan kjøpes på alternativmessen. Uten garanti eller returrett.
Det var mange muligheter for å prate med døde mennesker, spå fremtiden og slike svevende tjenester. Noe enda rarere var at du kunne få spådd fortiden. Jeg lurer enda på hvorfor. Felles for alt var at ingen viste spesifikt hva de kunne gjøre for deg. Det er som å gå “all in” i en pokerpott uten å ha sett kortene først. Den største forskjellen i poker er at du har en fullt forståelig sjanse til å vinne. Dessuten vet du at potten er verdifull. Ånder og lys er ikke like konkret, og ingen vet hvor og når de dukker opp.
Healere vet aldri helt hva de kan hjelpe deg med. Hvis du går til en tannlege får du helt enkelt vite hva han kan gjøre for deg. Fylle litt her og trekke visdomstanna, kan han si. Jeg sitter i rullestol og spurte flere healere hva de kunne gjøre for meg. De svarte at det kom helt an på hva jeg slet med.
Da snåsamannen var i fokus for sine varme hender var jeg faktisk litt nysgjerrig og optimistisk. Senere fikk jeg høre at snåsamannen hadde et pengefond for handikappede barn. Nei, vent, “funksjonshemmet” skal det hete. “handikap” er visst diskriminerende. Alternativmessen hadde heller ikke noe for meg, dessuten var køene lange
“Men jeg føler meg jo bra!” prøvde jeg å si for å finne motargument til å kjøpe for eksempel et magnetarmbånd som blant annet gir bedre sex, mindre snorking og fjerner hodepine. Alt en student trenger i helgene. Selgerne svarer på skepsisen slik: “Jeg trodde også jeg hadde det bra helt til jeg prøvde det produktet jeg vil selge til deg for en kjempehøy pris! Nå har jeg funnet meg selv og blitt lykkelig.”
Hvem kan si at de ikke vil ha lykke? Veien dit går naturligvis gjennom deres salgsprodukter eller tjenester. Og hvis du har brukt 400 kroner på å bli tatt på av en synsk i 15 minutter, da kan du jo ikke si annet enn at det var flott og oppløftende. Alt annet vil jo innebære å innrømme at du har blitt lurt. Du kan si at karmaen din er blitt mye bedre; det er ingen som kan sjekke om det stemmer.
I hjørnet tilbød noen en gratis behandling med en krystallstav med et spennende navn som lignet en penn. Den var dyr og visstnok høyteknologisk, derfor den høye prisen. Men gratis behandling er gratis, og damen viftet energisk med krystallstaven rundt meg mens jeg lukket øynene. Okei, jeg kikket litt, og det er sikkert derfor jeg ikke merket noe, sier vel du, noe som er en litt skrøpelig teori.
Vel, i tillegg til å være universelt god for helse og psyke, for ikke å snakke om energien den avgir, ville staven også gjøre billig vin bedre. Dette gjør den til en god investering for studenter som vil leve godt på billig vin; en dyr og mystisk rørepinne av høyteknologisk krystall er hva du trenger.
En ting til jeg ikke har nevnt; kvinner. Kvinner syntes å tiltrekkes det alternative som fluer tiltrekkes møkk. Da snakker jeg om kvinner i krisealderen. Det har vært mye snakk om menn i overgangsalderen, mest fordi de ofte er lett og å få øye på der de kjekker seg i kjøredresser eller i skinnjakker og litt desperat prøver å bevise at de på tross av alderen fremdeles er tøffe gutter. Kvinner kan godt gjøre noe av det samme. Disse kalles vulgære og kan lettest observeres sent om kvelden i flokk på spisesteder, der de ler altfor høyt av hverandres vitser fordi de drikker vin og synes det er greit å bli lagt merke til. Men kvinner i krisealderen er de som relativt plutselig finner det oppslukkende viktig at de finner “seg selv”, gjerne kvinner i førtiårene. Siden ingen vet nøyaktig hva “seg selv” egentlig er, vet de heller ikke hva de leter etter. De famler i blinde og synes tarot-kort og engler høres forferdelig spennende ut. Tenk om de kunne finne et svar på noe, eller bedre; tenk om vi visste hva vi leter etter.
Lokalet var brennfullt av kvinner som søkte, og nesten ingen menn. Ingen statistikk viser at godtroende, søkende og alternative mennesker lever bedre eller lenger enn andre, så det er umulig å si om de finner det de leter etter. Hjelper det om du kunne prate med døde? Hjelper det å spå fremtiden?
Jesus var også på alternativ stand i form av en gjeng kristne som tilbød forbønn og healing av hjertet. For et halvt årtusen siden ville nok samtlige av messedeltakerne blitt brukt til oppvarmingsformål. Sjamanisme, spådommer, hekseri og lureri. De kristne så på oss med medlidende blikk. Vi var omringet av gullkalver.
Vi løp hjem.
Jeg avblåser det ikke som tull, selv om jeg gjør narr av det. Jeg sier bare at om dette har rot i noe ekte, er det veldig vanskelig å få øye på. Det enkleste er å avskrive det som “rart” og glemme at det eksisterer. Helt til neste år.
Tekst: Ole Håvard Seland – ole.h.seland@unikumnett.no
