Europa er i en endring. En rapport fra FN slår fast at 65 millioner mennesker er tvunget til å forlate sine hjem på grunn av krig. Blant dem er Jamilah, en 12 år gammel jente som er født og oppvokst i Norge. Hun blir sendt til Syria sammen med moren sin. Gjennom Jamilah får vi innblikk i hvordan nordmenn lar hat og frykt for det ukjente, stå i veien for medmenneskelighet og forståelse for mennesker som er akkurat som oss selv.
Teaterstykke er skrevet av Birgit Amalie Nilssen, med Laura Christina Bøvig Vallenes som regissør. Jamilah blir spilt av Nasrin Khusrawi som selv kom til Norge som flyktning som femåring. På scenen ser vi også Mona Ayash, Mohamad Begdady, Jwan Mohammad, Ahmad Radwan Alkeder og Taha Mahsen Taiseer – alle fra Syria.
Anne Franks søsken er et teaterstykke som handler om Jamilah og hennes liv som flyktning. Historien begynner våren 2010. På skolen får hun hovedrollen som Anne Frank i en oppsetning, og Jamilah beunderer pågangsmotet til motstandsfolket under 2.verdenskrig. Hun beundret at selv om de ikke kunne hjelpe alle, så hjalp de i hvert fall noen. Dagen før premieren blir Jamilah og moren hennes sendt ut av Norge, og må reise til Syria. Den arabiske våren blomstrer opp, og gjennom øynene på en 12-åring får vi se utviklingen fra håp til desperat overlevelse. Gjennom sult, voldtekt og smerten av å miste moren sin på båten som skal ta de over havet til et tryggere sted, kommer Jamilah seg til slutt til Norge. Naboer og venner som ikke sa noe da hun ble bortført, skjønner heller ikke denne gangen hvilken utfordringer Jamilah har stått over for å komme seg hjem. Kommentarfeltet vi finner i sosiale medier har blitt flyttet opp på scenen, og vi får se kontrasten mellom kommentarene og menneskene de er rettet mot.
Forestillingen holdt til på Kilden teater- og konserthus. Dette var et teaterstykke som gjorde et sterkt inntrykk på publikum. Etter stykket var ferdig, var gangen full av tilskuere som vekslet ord om hvor imponert og gripende forestillingen var. Jeg synes forestillingen var verdt hver eneste sekund. Anne Franks søsken holder oppe et speil mot oss, og viser oss hvordan våre holdninger påvirker et folk som bare vil ha et hjem og føle seg trygg. Jeg vil si at denne forestillingen var mer oppfordring enn underholdning. Skuespillerne utfordret publikum til å se forbi vår egen arroganse og medieskapte inntrykk. De utfordrer oss til å glemme vår frykt for hva som er fremmed, og heller se på flyktningene for det de er. Mennesker, som deg og meg, ikke statistikk. I løpet av stykket blir vi oppfordret til å ikke sitte igjen som passive tilskuere og se på at historien gjentar seg. Jamilah er Anne Frank. Menneskene som er på flukt er Anne Franks søsken, og vi kan ikke la vår likegyldighet være større enn vår medmenneskelighet. Anne Franks søsken anbefales på det varmeste. Husk lommetørkle.
Tekst og foto: Emilie Rætta
