Vi er mange som har vært innom Et dukkehjem av Ibsen i løpet av våre skoledager, og om du syntes det var kjedelig da eller ei, så tror jeg du vil bli overrasket over versjonen som nå fremføres på Kilden.
Historien om Nora som gjør det ultimate offer for sin mann, som drømmer om det vidunderlige, og som synger som en lerkefugl, fremføres i en lett og humoristisk tone i dagens versjon. Språket er blitt modernisert på mange steder, med banning og nye uttrykk, men ikke for mye likevel. Det var både de høytidelige samtalene, og det var jentefnis venninner i mellom. Det var gitarspill, og det var musikk og lydeffekter. Klærne er nye, og shoppingbagene til Nora er fra Høyer. Tarantellaen er i ny og høylytt versjon, men har fortsatt den samme effekt.
Stykket fremføres også slik at du nærmest kommer inn i stua til Helmers. Scenen er i midten av rommet, med to rader med stoler på hver side. Karakterene henvender seg også av og til mot publikum, og styrer også både lys og musikk med fingerknips. Dette er noe som fort kan bli for mye, men jeg følte de balanserte det fint. Dette føler jeg gir en helhet som er mindre stiv, og mer velkommen.
Blandingen av «det gamle» og «det nye» følte jeg var god. Faren med moderniserte stykker føler jeg ofte blir at de prøver for hardt, tar det for langt, eller at det rett og slett blir som et helt annet stykke. Det er ikke noe jeg opplevde skjedde her. Jeg storkoste meg med en annerledes og moderne versjon av det klassiske stykket. Det var hele tiden lett, morsomt, og spennende, og det føltes ikke påtatt eller overdrevet. Kanskje jeg kunne pekt ut detaljer jeg ikke likte, men generelt føler jeg at det var en god adaptasjon. Jeg gikk inn med noen forventninger, og litt frykt for at det skulle være for modernisert, men jeg er positivt overrasket. Dette vil jeg si er et stykke som lett kan sees av noen som ikke er så vant med teater, eller som mener det fort blir treigt med teaterstykker slik som Ibsens.
Nasrin Khusrawi og Kadir Talabani spiller begge to veldig godt som Nora og Torvald, og portretterer et nytt og litt ukjent bilde av det kjente paret. Ida Elise Broch spiller en artig, men seriøs Fru Linde, som både samsvarer godt med den originale, men som også gir henne et nytt og spennende liv. Doktor Rank fremføres av Ulrik Waarli Grimstad, og er karakteren som overrasket meg mest. Selv forestiller jeg meg Doktor Rank som er mer seriøs, men forsiktig og morsom type, men her ble han heller litt mer merkelig om noe annet. Likevel likte jeg denne versjonen også. Til slutt blir Sakfører Krogstad fremført av Johannes Blåsternes og utøver en god og solid rolle. Disse er det eneste fem som er på scenen hele tiden, selv da det er en scene med barna, spiller de dem selv, og det gir en artig effekt. Det er mange små og gode detaljer både i karakterene og handlingene, som binder stykket sammen.
Jeg vil absolutt anbefale å se Et dukkehjem på Kilden. Forestillingen varer rundt 1 time og 40 minutter, og jeg fikk ikke tid til å kjede meg, eller bli sliten. Under UGA, den 15. februar, får du til og med halv pris på studentbillett (190kr til vanlig, 80kr under UGA).
Tekst: Katrine Tveito
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Kilden
Jasså så det så…sånn er det.