Anmeldelse: Musikalen 13

Kristiansand Barne- og Ungdomsteater børster støv av hovedscenen på Teateret og setter opp en musikal om det å måtte vokse opp, hvordan det er å måtte flytte og prøve å passe inn på et nytt sted. Og ikke bare hvorsomhelst: å måtte flytte til Vennesla. Her er det mye å kjenne seg igjen i, for alle har vel vært et sted de bare ønsket å passe inn?

De 24 skuespillerne er på scenen hele tiden og det er små detaljer å finne over alt. Musikalen er morsom, med en sang om at det faktisk kan komme godt med å ha en dødelig sykdom når man trenger noen kinobilletter, om vennskap, om det å tungekysse og ryktespredning. Jeg lo høyt flere ganger, og noen av sangerne var imponerende stødige for sin unge alder. Dessverre virket det som om det var noe rart med lyden, så ofte slet jeg med å høre hva de sang. Sangene virket til tider noe like i uttrykk, og ganske lange. Men jeg tror dette ville fungert mye bedre om ikke lyden til sangerne hadde vært så lav. Noen ganger virket den litt dempet. Veldig synd, for tekstene var morsomme, fine, rare og tankefulle.

Noen ganger fungerte det svært godt med alle skuespillerne på scenen. Blant annet når de alle er på kino og de reagerer på det som skjer. Ellers var det litt forvirrende til tider og litt kaotisk. Kanskje det ville fungert bedre om hovedrollene ikke var en del av teaterkoret, men at de som ikke var med så mye kunne tatt en større del av gruppearbeidet? Men, dette er bare pirk. Totalt sett var det en herlig forestilling.

Veldig gøy med DJ på scenen og det tydelige musikalske uttrykket. Det var svært stilig at de har brukt bakveggen av lys murvegg og tagget flere steder. Det var et helhetlig uttrykk og de har turt å ta sjanser. Det å fylle opp et så stort rom er vanskelig, og det klarte de med glans.

De har gjort et stødig og imponerende arbeid for sin unge alder. Det er gøy å se at Kristiansand kan sette opp forestillinger med unge på et profesjonelt nivå. Den humoristiske timingen gjorde dette til en morsom musikal! Det var mange som fikk skinne, og mange i bakgrunnen som likevel fikk vist sin dyktighet gjennom små detaljer. Jeg er imponert over alt arbeidet som har krevdes for å skape en dynamisk forestilling på 2 timer. Dette har krevd masse tid, fokus og dyktighet i alle ledd!

Jeg gleder meg til å følge med på hva mer de skal lage i årene som kommer. Jeg tviler ikke på at vi vil se mange av skuespillerne på flere scener etter hvert.

Tekst: Marthe Elden Wilhelmsen