Den andre torsdagen i februar var det duket for Peace out to Revolution på Kick Scene, en konsert ment for å hedre de marginaliserte, ofte oversette artistene fra afrikansk bakgrunn, og innflytelsen de har hatt på musikk over årene. Da jeg ankom konsertlokalet var det en bubbly og forventende vibe som kunne smakes på, og sto i sterk kontrast til det monokromatiske svarte konsertlokalet. Og det så ut som at mesteparten av Kristiansand sine musikere og musikk-studentsamfunn var til stede. Etter publikum så ut til å være fylt opp og alle hadde kjøpt sine 109kr øl i baren, begynte vi å høre svak musikk fra scenen, og folk begynte å bevege seg mot den.

Foto: Peder Carlsen

Bandet kom ut på scenen med sangen Vibrations av Roy Ambers, et godt valg av en jazzy lavtempo sang som hjalp å sette en avslappet stemning over hele showet og introdusere bandet før de fyrte rett inn i neste sang, Throne av Koffee med et større fokus på Jamaikanske toner og dialekt, som vokalisten Jenny Ayunda leverte med selvtillit og uten noen problemer. Neste sang på settlisten var den jeg selv hadde mest kjennskap til, Point and Kill av den kvinnelige britisk-afrikanske rapperen Little Simz og den nigerianske artisten Obongjayar, som begge har sett mye suksess i det siste med akkurat denne sangen, og det velfortjent. Den åpner opp med en veldig tight og rytmisk basslinje som trekker oppmerksomheten mot Sondre Bjerkeli som står for både bass og backup-vokal, og han utfører begge feilfritt, mens han deler scenen med Jenny Ayunda som bytter sømløst til å rappe Little Simz sin del av sangen, før gitaristen Simon Furnes gjør seg selv kjent med en fantastisk solo over den etablerte grooven. Man merket at publikum hadde varmet seg godt opp nå.

Foto: Peder Carlsen

Etter alle hadde klappet og sangen var over, sa bandet noen ord om hva denne konserten handlet om og hvordan de hadde trukket inspirasjon fra disse forskjellige artistene, og spesifiserte spesielt Beyonce Knowles for hennes suksess når hun ga ut albumet Lemonade, hvor hun byttet stilen sin til en mer afrikansk inspirert en, som hjalp å sette kulturen og folket mer i rampelyset. Hennes innflytelse på bandet er lett å se ettersom Beyonce er artisten som dukker opp oftest på settlisten med tre sanger: FIND YOUR WAY BACK, fra The Lion King, BROWN SKINNED GIRL som er et kjærlighetsbrev skrevet om en «brown skinned girl» og som fort letter på stemmingen, og MOVE. Alle laget av Beyonce og andre afrikanske artister, og spilt akkurat som om bandet og vokalisten hadde emulert Beyonce i mange måneder før dette, med «rim shot»-fylte beater fra trommene som holder både bandet og publikum på tiden, produsert mesterfullt av Michal Nietyksza, samt Harsha Jerome på keyboard som ikke bare fyller inn og utdyper musikken med akkorder, men også hjelper til med melodien.

Foto: Peder Carlsen

Forholdet mellom artistene og publikum ble mer og mer konkret etter sanger som Rim Shot hvor hele publikum og bandet svarer til trommene, og Azo Toke – begge sanger som gjør seg selv veldig passende som «call and response»-sanger, og som publikum, og spesielt de første radene, spilte energisk med på. Når vi begynner å komme oss mot slutten av konserten og gulvet er fylt med øl og svette sier Ajunda overrasket «oi! Jeg har jo helt glemt å introdusere bandet». Hvert medlem blir introdusert og hver introduksjon følges av tordnende applaus, før de fyrer rett inn i de siste sangene Water No Get Enemy og Danca Ma Mi Criola: to svingende og jazzy sanger som er lette å danse til – begge fantastiske sanger, men de slukker ikke helt tørsten, noe som føles planlagt, for når bandet går av scenen roper publikum ut «EN GANG TIL», og det tar ikke lang tid for bandet å komme tilbake med en siste sang. En veldig populær og passende sang til omstendighetene: Alright av Kendrik Lamar, som hele publikum, meg inkludert, hørte fort når ordene «All my life i had to fight» åpnet opp, og hele publikum sang med til den smittsomme rytmen og flowen til Kendrick Lamar. Showet avsluttes og mens alle stod og snakket med medbrakte, overhørte jeg ordene «det var sinnsykt bra» flere ganger, og jeg sier meg enig med dem. Jeg takker lokalet og bandet for et fantastisk show.

Forfatter

, , , , , , , ,
Latest Posts from Unikum

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.