Pitch Perfect 3 Manus: Kay Cannon og Mike White. Regissør: Trish Sie
Det er gått noen år siden Beca (Anna Kendrick) og de resterende Barden Bellas har blitt uteksaminert i fra college. Beca jobber for et plateselskap, Chloe (Brittany Snow) prøver å bli vetrinær, Aubrey (Anna Camp) driver fortsatt med sin bootcamp og Fat Amy (Rebel Wilson) er arbeidsløs. Beca bestemmer seg så for å slutte i jobben sin etter at den ikke er hva hun drømmer om, og jentene drar på det de tror er en reunion-konsert med Barden Bellas. Det viser seg likevel å bare være Emily (Hailee Steinfeld), lederen av nåværende Barden Bellas som har invitert de til å høre dem. Dette blir et slag i magen for jentene, og til slutt bestemmer de seg for å ta et siste show.
Aubreys far er i militæret og igjennom han skaffer hun jentene en gig med å opptre for soldatene i en USO turné. De konkurranselystene jentene finner her ut at det ikke bare er en konsert for å hedre soldatene, men også en konkurranse om hvem som får varme opp for DJ Khaled (DJ Khaled) på den siste konserten. Med ett er jentene tilbake i sitt ess, og prøver hardt å vinne plassen. Pitch Perfect plottet er altså det samme som alltid.
Likevel, så begynner filmen med en plottwist. Første scene i filmen er et frempek mot slutten hvor vi ser en actionscene. Når ble Pitch Perfect en actionfilm? Vel, nå. Mange vil nok undre seg over om dette virkelig er nødvendig, samme gjorde nok kanskje jeg, men likevel … Det bare funker, på en sær måte.
I de andre filmene har jentene konkurrert mot andre acapella-grupper, men denne gangen er det musikere med instrumenter som trer på banen, og det gir nye utfordringer. I de begge forrige filmene har jeg hatt et girlcrush på Beca, men nå kommer Calamity (Ruby Rose) fra bandet Evermoist og stjeler hjertet mitt. Så om du også hadde et crush på Ruby Rose i Orange Is The New Black, bør du nesten se filmen kun for det.
Pitch Perfect 3 er som Pitch Perfect skal være; en total feelgood film full av humor. Det anbefales å se de to første filmene før du begir deg ut på det som (forhåpentligvis) er den siste. Den er smekkfull av intern humor, noe som fungerer stort sett fint, men starten av filmen får den litt hakkete starten av «nå er vi samlet igjen og alt er som før, men egentlig ikke»-viben. Starten av filmen er klein som første gang vennegjengen treffes etter å ha fått nye og andre venner, men så tar det seg opp etter hvert som timene går. Snart sitter du der og smiler over hvordan Pitch Perfect kan få deg til å ufrivillig elske a capella.
Filmen er definitivt full av klisjeer. For min del var det på en god måte. For andre, vil det kanskje være for mye. For meg så var dette et gjensyn med gjengen, og jeg gledet meg over å se hvordan de hadde det og hvor de ender opp. Jeg vil ikke ha en ny film. Dette er en god avslutning for meg. Lager de flere nå så ødelegger de noe som er bra.
Så, er du en Pitch Perfect fan, eller om du i hvert fall har sett de to første, anbefaler jeg varmt å se denne. Er du ikke så fan, så kan det være du irriterer deg over klisjeer og litt dårlig plot.
Anmeldt av: Katrine Tveito
